Intrikat og inviterende

Installasjonsbilde fra utstillingen INFORMATION (Today) på Astrup Fearnley Museet. Foto: Christian Øen.

Astrup Fearnleys innholdstunge INFORMATION. (Today) er et puslespill man sakte setter sammen til en fortelling like labyrintisk og kryptisk som den er underholdende, utfordrende og akutt aktuell.

OSLO
INFORMATION (Today)
Astrup Fearnley Museet
Kunstnere: American Artist, Alejandro Cesarco, Simon Denny, Lawrence Abu Hamdan, Marguerite Humeau, Zhana Ivanova, Tobias Kaspar, Gabriel Kuri, Liu Chuang, Ima-Abasi Okon, Laura Owens, Trevor Paglen, Sondra Perry, Cameron Rowland, Sung Tieu, Nora Turato.
Kurator: Elena Filipovic.
Står til 24. april.

Det finnes utstillinger, og det finnes Utstillinger. Altså presentasjoner av kunst som både har samlet sin samtid i et tidsbilde, og blitt referansepunkter for generasjoner framover. Et autorisert knippe slike fra den moderne kunstens historie burde for eksempel romme Harald Szeemanns legendariske When Attitudes Become Form på Kunsthalle Bern i 1969, som satte arte povera og postminimalisme på det kunsthistoriske kartet. Kanskje også New Topographics på George Eastman Museum i 1975, som åpnet for et dokumentarisk og konseptuelt begrunnet fotografi i samtidskunsten. Eller Pictures på New York-galleriet Artists Space i 1977, som vel regnes som et slags startskudd for den fotografiske appropriasjonskunsten man gjerne forbinder med amerikansk postmodernisme. Mer lokalt, men i samme åndedrag kunne man da også nevne Implosion – ett postmodernt perspektiv på Moderna Museet i Stockholm ti år seinere, som regnes som den offisielle introduksjonen av postmodernisme i nordisk kunst.

Slike lister kan fort bli drøy lesning, preget av personlig erfaring og ideologisk overbevisning, og ett sted må man uansett slutte. Men ingen slik oversikt føles vel som gyldig kanon uten at Information blir nevnt. Utstillingen, som ble organisert av kurator Kynaston McShine på Museum of Modern Art i New York i 1970, er, sett med ettertidas øyne, så godt som en «hvem er hvem»-oversikt over den da fremdeles relativt ukjente og uoversiktlige konseptkunsten. I MoMAs egne ord bidro Information til å løfte fram kunstnere hvis arbeid var «politisk, prosess-basert eller fordret publikums deltakelse», samt «utfordret institusjonelle hierarkier [...] og endret måten museet samlet og presenterte kunst».

Sondra Perry, Eclogue for [in]HABITABILITY, 2017–2019. Traktorgraver, video, lyd. © Sondra Perry / Bridget Donahue NYC. Foto: Christian Øen.

Informasjon og kontroll
I dag er slikt språk standard tale blant progressive kunstnere og ditto institusjoner. I 1970 betydde det billedstorm og en trussel mot det etablerte. Og det etablerte omfattet da som nå ikke bare makthierarkiene i kunstverdenen, men hele det politiske etablissementet, det militære komplekset, teknologien og kommunikasjonen. Kort sagt, informasjon i alle former og avskygninger; hvordan denne informasjonen siles og distribueres, og hvordan den påvirker og styrer våre liv.

Med den både intrikate, innholdstunge og visuelt inviterende INFORMATION (Today) setter Astrup Fearnley-museet denne problemstillingen igjen på dagsorden. Utstillingen er produsert i samarbeid med renommerte Kunsthalle Basel, og tittelen er naturligvis ikke tilfeldig valgt. INFORMATION (Today) er både en respons på, og en oppdatering av den drøyt 50-årige originalen. Situasjonen er jo den at problemstillingene som ble framsatt i 1970 ikke har blitt mindre prekære, snarere tvert imot. Digital teknologi har åpnet for ufattelige muligheter for formidling av kunnskap like mye som overvåkning og algoritmestyrt ensretting, samtidig som den nyliberalistiske ideologens effektivisering og konkurranseutsetting underlegger seg våre samfunnsbærende institusjoner.

American Artist, Veillance Calliper (Annotated), 2021. Tre, metal, akryl, maling. © American Artist. Foto: Christian Øen.

Thatcher i soveposen
Ett av de mest treffende verkene i så måte blir vi servert av newzealandske Simon Denny ganske straks etter å ha entret Astrup Fearnleys inngangsparti. Tekstilverket Remainder 1 og 2 består av to oppreiste soveposer som gaper truende, som en blanding av egyptiske mumier og kampklare kobraslanger. Posenes fargerike og intrikate mønstre minner om eksotiske folkedrakter, og vekker umiddelbart den estetiske interessen. Så viser det seg at dekoren består av Margaret Thatchers silkeskjerf, som Denny sikret seg på auksjon – prydet av alt fra Chanel-mønstre til forretningstidsskriftet Forbes’ logo og den amerikanske marinens våpenmerke.

Her er Denny både smart og dyktig. Thatcher er en gallionsfigur for nyliberalisme, og verket søker å knytte hennes skånselløse markedsideologi – med de mange hjemløse og soveposeboende som fulgte i kjølvannet av denne – til den moderne teknologiindustrien: posene har fått påsydd fritidstøyprodusenten Patagonias logo, og merket skal visstnok være en identitetsmarkør for Silicon Valleys karrierekjekke tech-bros.

Simon Denny, Remainder 1 og 2, 2019. Silke, dunsovepose, karbon- og glassfiber, tre. © Simon Denny / Collection of Kevin Morris. Foto: Arve Rød.

Teknologiens kvern
Remainder er et visuelt flott og konseptuelt elegant verk, som likevel får en anelse bismak ettersom Patagonia tross alt er blant selskapene i verden som utmerker seg gjennom å ville produsere i samsvar med en humanistisk og miljøbevisst etikk. Kanskje viser det paradoksale her mest hvor komplisert det er å skulle leve etisk riktig i verden i dag, hvor det ikke alltid er åpenbart hvem som er the bad guys. I det hele tatt holder INFORMATION (Today) fram en rekke eksempler på hvor komplisert det i det hele tatt er å eksistere som fritt og selvstendig individ i denne verdenen, hvor hjernene og hjertene blir merket og formet i den manipulerende teknologiens kvern, gjerne uten at vi egentlig merker det selv.

Liu Chuang, Bitcoin Mining and Field Recordings of Ethnic Minorities, 2018. 3-kanals video. © Liu Chuang / Antenna Space. Foto: Christian Øen.

Utstillingens kunstnere er unge nok til å kunne ta pulsen på denne verdenen – det var en forutsetning for utvalget at deltakerne skulle være født etter 1970 og dermed etter originalen på MoMA. Og det er jo lett å kjenne seg litt gammel når man hoderystende leser seg opp på såkalt kryptokunst, eller NFT-er, og rikfolk som punger ut åttesifrede summer på banale tegninger i PDF-format eller naivt spektakulære 3D-animasjoner. Et annet av høydepunktene på Astrup Fearnley er Liu Chuangs omfangsrike videoinstallasjon Bitcoin Mining and Field Recordings of Ethnic Minorities som gir oss et innblikk i en del av denne verdenen, i en bredspektret fortelling om skjebnemøtet mellom kraftressurser, bitcoin-utvinning og tradisjonelle samfunn. Få også med deg Laura Owens malerier du kan slå av en prat med via mobilen din, Lawrence Abu Hamdans grafiske spekulasjoner over fødselsmerker, eller kunstneren som bare kaller seg American Artists skranglete, men konfronterende skulptur Veillance Calliper (Annotated) full av tegn og skriblerier som antyder en fortelling om rase og overvåkning i USA.

Dette verket er emblematisk for utstillingen som helhet. INFORMATION (Today) består av biter i et puslespill man sakte setter sammen til en fortelling like labyrintisk og kryptisk som den er underholdende, utfordrende og akutt aktuell. Utstillingen vil neppe sette samme merke i historien som originalen – til det er det i kunstverden i 2022 for mye som skjer overalt og på en gang; paradoksalt nok for mye informasjon. Men som tidsbilde her og nå gir INFORMATION (Today) mer enn nok å tygge på.

 

 

    Stikkord