Per Inge Bjørlos "Barnelunga"

ARENDAL
Bomuldsfabriken Kunsthall
Kunstarena Gruvene og 3. etg.
Per Inge Bjørlo: Barnelunga (permanent installasjon)
Per Inge Bjørlo: Nattserien (utstilling, tegninger og skulptur)
Barnelunga, permanent installasjon, Kunstarena Gruvene
Utstillingen Nattserien, 3. etg., står frem til 20. november

Bomuldsfabriken Kunsthall er et selvsagt utfluktsmål for enhver som passerer Arendal på E18, denne sommeren som alle somre. I kunsthallen finner vi en presentasjon av tegninger og en skulptur av Per Inge Bjørlo (f. 1952) i anledning av at hans nye verk Barnelunga, er installert permanent i Kunstarena Gruvene. En serie tegninger av hoder viser hans karakteristiske stil med sin kontrast mellom organiske og geometriske former i dynamisk samspill. Midt i rommet står en svart skulptur med boblete former, som påminner om strukturen vi finner i bilder av de blæreformede alveoler i lungene. Den gir en antydning om hva vi har i vente, når vi beveger oss fra over til skulpturarenaen som ligger i fjellet på baksiden av Bomuldsfabriken.

Uteskulpturer og uteinstallasjoner
Gjennom kunsthallens historie har skulptur i uterommet hatt en viktig rolle, med markante verk og installasjoner av blant annet Jon Gundersen, Baard Breivik og Jan Håfstrøm. Fra 2017 er gruveområdet blitt omdannet til en særegen arena for skulptur og installasjoner, integrert i Bomuldsfabrikens kunstneriske program.  Skulpturparker komme i mange fasonger. De spenner fra parker der skulpturer av internasjonale navn blir plassert, noen ganger i form av skulpturer man opplever mest som tilfeldig hensatt bak en busk, til skulpturparker der hvert enkelt verk er skreddersydd for omgivelsene. Kunstarena Gruvene er en slik skulpturpark. Det nyeste tilskuddet er Per Inge Bjørlos installasjon Barnelunga.

Torbjørnsbu Gruver – nå Kunstarena Gruvene - var i drift i perioden ca. 1570 – 1860, i lange perioder som et dagbrudd, som i ettertid fremstår som et sår i landskapet. En markant bro i jern skyter som en slynge ut fra tredje etasje i den gamle tekstilfabrikken. Fra broen er det en dramatisk utsikt ned i dagbruddet. Det er ikke her Bjørlo har laget sitt verk. Han har funnet en hule i berget, med egen inngang, der han har plassert sin Barnelunga. Vi kjenner dette grepet med å lede publikum inn i et ukjent og lukket rom fra flere tidligere verk av Bjørlo – ikke minst hans Indre Rom V fra 1990 som inngår i den permanente utstillingen i det nye Nasjonalmuseet. Bjørlo har ofte benyttet seg av porter, ganger og trinn som betrakteren må passere for å ta del i hans verk. Det kan tolkes som metaforer for kunsten som en egen erkjennelsesform, basert på sansenes opplevelse av virkeligheten. Dette er noe som går igjen i hans installasjoner, også Bjørlos nye verk i Arendal

Møte med Barnelunga
Restene av en mur i betong og en trapp leder til en smal passasje formet som en nettingstruktur av metallbiter. Den fører fram til en åpning i fjellet. Deler av åpningen er fylt med runde metallskiver. En luftig og glitrende portal lokker oss inn. Rommet ute og rommet inne markeres av en opphøyd avsats som dreier svakt mot venstre før vi går ned to trinn til det indre rommet av installasjonen. Trappen ned i gruven avsluttes med en vegg utført i den samme nettingstrukturen som inngangspartiet for øvrig. Her inne i fjellet blir det som fra utsiden sett var lett og inviterende til et trangt og ukomfortabelt bur. Møtet mellom natur og menneske, i form av menneskets utvinning av jernmalm i en lukket gruve, har som en forutsetning at den som befinner seg i gruven får tilstrekkelig surstoff og her inne kan vi lett komme til å oppleve en følelse av å bli kvalt.

Inne oppdager vi et hvelvet hulrom i fjellet med åpninger til trange gruveganger. Bunnen er dekket av vann. Atmosfæren er fuktig og klam. På en skinne tvers over hulrommet, hviler en kube i gjennomhullete jernplater. Objektet svever nærmest som en hildring inne i de dystre omgivelsene, opplyst av ubestemte lyskilder. Skillet mellom fantasi og virkelighet, illusjon og sannhet, blir perforert.

Midt inne i et gruvekammer, melder spørsmålet seg om hva tittelen «Barnelunga» henviser til. En barnelunge er et organ som er skjørt. Er det kuben som er satt inn i rommet, som er barnelungen? Det nye, friske og levende organet som blir utsatt for truslene fra omgivelsene? Kuben med vekslingen av åpne rom og stengsler blir et fortettet symbolsk uttrykk for det sirkulasjonssystemet lungen inngår i for å opprettholde livet. Vi vender oss for å tre ut igjen og blendes av det voldsomme lyset på utsiden, filtrert gjennom gitterstrukturen i metallet.

Et utsatt, truet og hemmelighetsfullt samspill med naturen
Bjørlo spiller som alltid på opplevelsen av eksistensen som er utsatt og truet, men også fascinerende hemmelighetsfull. Når Bjørlo har valgt en gruveinngang i den del av gruven som ikke er et åpent dagbrudd, er det en forutsetning for å kunne skape opplevelsen av naturen, som en kropp vi trer inn i. Det er et grep som peker på den aktuelle diskusjon om hvordan mennesket inngår i et samspill med naturen, som på samme tid er en forutsetning for å opprettholde liv, men også setter livet på spill.