Gamle ideer i gammelt bygg

OSLO
Gamle Munch
Oslo Arkitekturtriennale (den åttende i rekken)
Tre utstillinger danner triennalens hovedutstilling: Oppdrag Nabolag – (Re)former for fellesskap, Peter Cook - Oslo in the Making og Ideas for Cities.
Direktør og sjefskurator: Christian Pagh
Vises frem til 30. oktober 2022

Anmeldelsen er oppdatert klokka 18.40, mandag 31. oktober 2022.

Året er 1963 og kunstgaven fra Edvard Munch får endelig sitt hjem på Tøyen. Arkitektene bak dette lavmælte bygget er Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Nå - 59 år senere - har museet forlengst flyttet ned til fjorden og til et nytt nabolag. Det er en god ide å legge hovedutstillingen til et fraflyttet museum, spesielt når temaet nettopp er nabolaget.

Gamle Munch er forvandlet til et laboratorium for nabolaget – et nabolag som ble endret i det øyeblikk museet mistet sitt innhold. Arkitekturtriennalen er en av mange som kommer til å ha Gamle Munch som tilholdssted før Oslo kommune bestemmer seg for en eventuell permanent bruk. Kafeen er gjenåpnet, og sammen med lukten av kaffe er tusenvis av legoklosser det første som møter deg der foajeen er transformert til et åpent lekerom for barn. Et lekerom som har vist seg umåtelig populært.

Foredragssalen var best som kino
Grønlikaia dominerer Oslo in the Making der plansje på plansje viser arkitektur vi har sett før, løst etter utbyggers premisser. En utstilling som ikke stiller spørsmålstegn ved om det er bærekraftig at store deler av arealet som skal bebygges er på vann. Kun ett av forslagene har bevisst søkt å minimere de menneskapte inngrepene til et minimum. Det står dermed dårlig til med nabolagstenkning i Oslo anno 2022 om vi skal legge denne konkuransen til grunn. Høyest bebyggelse er oppskriftsmessig lagt i bakkant av egne salgbare boliger, noe som betyr at eksisterende nabolag i Gamle Oslo mister sin kontakt med fjorden. Konkurransen fremstiller transformasjonsområdet som et dødt område som må «reddes», men her burde triennalen heller løftet frem alt det rare som allerede foregår i området. Losætra og bybondens arbeid er et glimrende eksempel, og burde vært stilt ut. Utstillingen er stemoderlig behandlet der den står langs kanten av foredragssalen, og vi som publikum drukner i tekst. Foredragssalen er et aktivt rom hvor det gjennom triennalen blir holdt en rekke arrangementer. I samarbeid med Tøyen kino blir foredragssalen enkelte kvelder omgjort til en kino der filmvisningen av Citizen Jane - Battle for the City, en legendarisk dokumentar om Jane Jacobs – kanskje en av New Yorks fremste nabolagsforkjempere - var et høydepunkt.

Skyskraper på Karl Johan
Det er befriende å ta del i Peter Cooks (f. 1936) fargerike univers. Her er et helt rom dedigert til hans tegninger, og Ideas for cities er en vellykket utstilling. Ideer for byer består av en rekke presise tegninger og collager som sammen utgjør en alternativ arkitekts lange virke. Peter Cook har kanskje ikke bygget så mye fysisk arkitektur, men det er i kraft av tegningen at hans ideer er på sitt beste. Utstillingen er blitt til i samarbeid med Louisiana Museum of Modern Art som våren 2022 viste en stor retrospektiv utstilling med Peter Cook. Han har et sterkt forhold til Oslo og har ved flere anledninger vært gjestelærer på Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO). Et av mange høydepunkter er de futuristiske høyhusene for Oslo som ble tegnet en gang på åttitallet, tiltenkt Karl Johans gate. For et godt naboskap er et høyhus best når det er på papiret.

Ideenes hage
Oppdrag Nabolag – (Re)former for fellesskap er en variabel utstilling med mengder av tekst som akkompagnerer de ulike prosjektene, alle hentet fra Nord-Europa. Tematisk er den oppdelt i seks områder, men dette er det ikke lett å få oversikt over mens en vandrer i utstillingen som er organisert med en tydelig start og slutt. Jeg skulle ønske at denne triennalen hadde dykket mer ned i Oslo - om hva som utgjør et godt nabolag her - istedenfor å vise en samling prosjekter fra ulike deler av Nord-Europa. Museets hvilerom er nå blitt transformert til en hage av ideer; et prosjektrom fylt til randen av ord.

Utstillingen på Gamle Munch har ikke utnyttet byggets iboende potensial for sin laboratorievirksomhet om nabolaget. Jane Jacobs sier det så treffende: «Iblant kan gamle ideer bruke nye bygg. Nye ideer må alltid bruke gamle bygg», sitert på en av utstillingens vegger. Dessverre har det blitt en slitsom utstilling som ikke bringer mye nytt til torgs. Forrige arkitekturtriennale ble kritisert for å være for kuratert og elitistisk - med en gruppe på fire sjefskuratorer og en direktør. Årets triennale har bevisst valgt en ny retning, der selve kuratorrollen har blitt slått sammen med direktørrollen. Jeg setter et spørsmålstegn ved om at dette var en god ide.

Kunstavisen gjør oppmerksom på at Bjarne Asp jobber som arkitekt i Oslo Works, men  uttaler seg som privatperson / skribent i Kunstavisen.