Fabrikken i skogen

Vestre, The Plus. Foto: Einar Aslaksen.

En fabrikk som en destinasjon i seg selv. Presist plassert i en skog av furu.

MAGNOR
The Plus
Gaustadvegen 140
Design: Bjarke Ingels Group (BIG), København

I 1918 ble forfatteren og skogsarbeideren Hans Børli født på Eidskog i daværende Hedmark fylke. I dag - over 100 år seinere - er det hans dikt som møter deg på stien i skogen utenfor fabrikken. En fabrikk helt utenom det vanlige. Møbelfabrikken Vestre hadde i lengre tid vært på jakt etter en byggeklar tomt for en ny fabrikk, og med skyhøye miljøambisjoner fristet det ikke å etablere seg i en hvilken som helst generisk næringspark. Takket være en fremtidsrettet tilrettelegger i Eidskog kommune, og uten å hogge et eneste tre, stod en regulert skogstomt byggeklar utenfor Magnor. Et sted med en lang industri- og kulturhistorie; i dag mest kjent for sitt glassverk, men her på grensen til Sverige har folk i over 7000 år produsert, handlet og ferdet.

Et direkte oppdrag i 2018 ble gitt til det danske arkitektkontoret Bjarke Ingels Group (BIG), og sommeren 2022 åpnet The Plus sine dører. Her er effektiv produksjon satt i høysetet, kledd i vakker arkitektur. Fire likeverdige fabrikkhaller er orientert rundt et sentralt trapperom med himmelen som tak. To trapper tar deg opp på taket. Et tak uten åpningstid, men med bord og benker for en velfortjent rast blant furutoppene.

Utsikten fra takterrassen som er åpen for alle. Foto: Bjarne Asp

En sirkulær trapp lakkert i Vestre sin fargeskala tar deg ned gjennom fabrikken. Det er imponerende å kunne ta del i og få overblikk over hele produksjonen. Først kommer elementet inn til et lager; helautomatisert blir det ført på skinner i taket til lakkering før en eventuell trebearbeiding venter, og komponentene blir deretter satt sammen i hallen for montering. Det er en nær dialog mellom fabrikkarbeideren, den besøkende og sluttproduktet.

Fabrikkhallene er i hovedsak utført i massivtre, og taket vrir seg elegant uten et eneste synlig ventilasjonsrør. Hver hall har utsikt fra gulv til tak til skogen, og som ansatt må det være en drøm å kunne jobbe i takt med skogens skiftende lys. Gulvet i massivtre har i tillegg fargesatte soner som bygger opp under produksjonslinjene, utvendig er fasaden kledd i brent trepanel. I hjertet av fabrikken hevet over produksjonen ligger besøkssenteret som kan ta imot skoleklasser. Jeg er overbevist at denne fabrikken raskt kan danke ut en hvilken som helst skoletur til en isfabrikk.

På taket blir jeg kjent med to tyske bobilturister fra München som har lest om The Plus i Süddeutsche Zeitung og valgt å gjøre dette til et eget stopp på sin reise i Norge, et eksempel på at dette er en møbelfabrikk som allerede har blitt satt på verdenskartet. Fra taket ser vi ut over opplevelsesparken som skal utvikles over tid. Trehundre mål skog er beholdt, kun fem meter uten trær skiller fabrikk og skogsbunn. Verdensportalen som tidligere stod utenfor Nobels Fredssenter i Oslo og overdimensjonerte møbler kan skimtes der nede, og hva er ikke en bedre avslutning enn å ta den sorte sklien ned fra taket.

I denne furuskogen har det oppstått et unikt samspill mellom arkitektur, natur og en bærekraftig produksjon. Her har vi et glitrende arkitektonisk eksempel på hva en bevisst byggherre kan få til ved å generøst gi noe tilbake til stedet. 

    Stikkord