Doktoraften med ny kunsthistorisk forskning

Kunsthistorisk Forenings årsmøte med påfølgende Doktoraften torsdag 10. mars foregikk i Gamle Rådhus i Oslo. Foto: Kjartan Hauglid.

Torsdag 10. mars arrangerte Kunsthistorisk Forening årsmøte med påfølgende Doktoraften – der tre doktorkandidater i kunsthistorie foredro om ulike emner knyttet til deres fremtidige doktorgrader.   

Stephan Kuhn er PhD-stipendiat ved Universitetsmuseet i Bergen og disputerer allerede 1. april. Han har studert kunsthistorie ved universitetene i Nijmegen i Nederland og Mainz i Tyskland og skal disputere med en PhD med tittelen High Medieval Altar Decorations in Norway in a European Perspective (c. 1150–1350): Forms, Functions, Ensembles, samme tittel som han foredro om under Doktoraftenen.

Stephan Kuhn er PhD-stipendiat ved Universitetsmuseet i Bergen og disputerer allerede 1. april. Foto: Matteo Romaniello.

Avhandlingen omhandler perioden 1150-1350 - da alterinnredningen i hele Europa vanligvis besto av frontaler, tabernakelhelligdommer (helgenskap) og baldakiner. I Norge, mer enn nesten noe annet sted, er det bevart et relativt høyt antall slike gjenstandstyper fra landlige sognekirker - med et materiale som gir unik innsikt i innredningen av landkirker i hele Europa.

Hopperstad stavkirke er en stavkirke i Vik i Sogn, i utkanten av Vikøyri. Stavkirken er av den treskipede, sognske typen, antakelig fra 1130-tallet. Kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1882 og restaurert av arkitekt Peter Blix 1885–1891. Foto: Justin Kroesen.

Doktorgradsavhandlingen og presentasjonen fokuserte på høymiddelalderske alterinnredninger i Norge med mål å omplassere disse objektgruppene, hvorav de fleste nå befinner seg i museer, i deres opprinnelige kontekst av sognekirker. Aspekter ved form og plassering vil bli diskutert for å nærme seg de ulike funksjonene til alterinnredningen som samvirkende helhet.

Victoria Bugge Øye er kurator for arkitektur ved Nasjonalmuseet og doktorgradskandidat i arkitekturhistorie og teori ved Princeton University. Foto: Shade Barka Martins.

Victoria Bugge Øye er kurator for arkitektur ved Nasjonalmuseet og doktorgradskandidat i arkitekturhistorie og teori ved Princeton University. Hun har også en mastergrad fra M.S. Critical, Curatorial and Conceptual Practices in Architecture ved Columbia University.

Coop Himmelblau, Astroballoon. Galerie Stampa, Basel, 1972. Coop Himmelb(l)au Archives. Foto: https://images.e-flux-systems.com/07_Oeye_AstroBalloon_2.jpg,1600.

Under Doktoraftenen presenterte hun foredraget Umwelteinflüsse/Environmental Influences basert på et av kapitlene i avhandlingen sin. I etterkrigstiden vokste frem en ny måte å forstå arkitekturen, bymiljøet og kunstens psykofysiologiske virkning på mennesker som fokuserte på effektene ved en langsom, gradvis og ofte ubevisst eksponering inspirert av ny forskning innen neurovitenskap og Environmental Health. I sin avhandling Mind-Body-Architecture: Coop Himmelblau and the Making of Environmental Health, Vienna 1969-76 undersøker hun hvordan velferdsstatspolitikk, en gryende miljøbevegelse og nye ideer om helse la grunnlaget for et tverrfaglig samarbeid mellom arkitektur- og medisinfeltet, og etableringen av fagfeltet "environmental health" i Østerrike. Avhandlingen er levert med planlagt disputas i september i år.

Inger Margrethe Lund Gudmundson PhD-stipendiat i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og arbeider som konservator ved Stavanger Kunstmuseum. Foto: Privat.

Inger Margrethe Lund Gudmundson er PhD-stipendiat i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun er Cand.philol. i kunsthistorie fra UiO med hovedoppgave om Lars Hertervig. Som konservator ved Stavanger Kunstmuseum har hun kuratert utstillinger siden 2001, blant annet Fri luft: Kitty L. Kielland (2017) og senest I skyene (2020) og Inn i skogen, ut i lyset: Lars Hertervig og August Cappelen (2019).

 

Kitty L. Kielland: Innhøsting, Kvalbein, 1884. Foto: Stavanger Kunstmuseum.

Tittelen på hennes foredrag under Doktoraftenen var Frihet og landskapsendringer i Kitty L. Kielland kunst og tekster. Presentasjonen ga innblikk i det pågående forskningsprosjektet om Kitty L. Kielland (1843-1914). Kielland er best kjent som landskapsmaler, men skrev også skjønnlitteratur og sakprosa som kunst, kjønn og etikk. Prosjektet undersøker hvordan malerier og tekster kan forstås som uttrykk for frihet, frigjøring, landskapsendring og temporalitet. Hun er halvveis i forskningsperioden sin og planlegger disputas i 2024.

 

    Stikkord