I den svarte hule

Sverre Malling: Lazarus, 2022, kull på papir © Sverre Malling / BONO 2022. Foto: Thomas Widerberg

Det seneste tiåret har hver ny utstilling av Sverre Malling presentert oss for minst ett nytt mesterverk. Denne gangen er det to. Begge er soleklare museumsstykker. 

Galleri Haaken
Sverre Malling
Lazarus & mitt lille Lam

Utstillingen står til 2. april

Katalog med tekster av Simen K. Nielsen og Ole Robert Sunde, design ved Halvor Bodin.

Sverre Malling er en kunstner som aldri skaper noe dårlig, men noen av bildene i den aktuelle utstillingen fremstår som mer sinnrike og med større kunstnerisk dybde enn andre.
Lazarus, 2022, bildet som måler 110 x 151,5 cm i tråd med Mallings metode, er bygget opp som en allegori tettpakket av mer eller mindre skjulte og åpne henvisninger, som tråder i en hemmelighetsfull vev. Bibelens Lazarus ble gjenoppvekket av Jesus etter å ha ligget død i fire dager. Et bevis på frelserens kraft til å overvinne døden. Den Lazarus vi møter i Mallings fremstilling, ligger krypende på kne innhyllet i mørke. Mannen er kledd i en kort, stripet bukse, lærstøvler og arbeidshansker. Han reiser hodet og ser mot oss med et merkelig forvirret, men intenst blikk. Vi blir påminnet om hvordan William Blake har fremstilt den samme skikkelsen – lysende av galskap. Håret ligger i lange og fete tjafser omkring ansiktet. Ulekkert er et mildt uttrykk. Som så ofte hos Malling får vi straks en fornemmelse av noe ekkelt og uhyggelig. Hva han holder på med, er uklart. En dunk med frostvæske, Pringles, lettmelk, hermetikk og en eske med zyprexa, som er et antipsykotisk legemiddel benyttet i behandling av schizofreni og bipolar lidelse, tyder på at vi her har å gjøre med en person som er langt ut å kjøre og i ferd med å grave seg stadig dypere ned i sin egen mentale forvirring. Noe som understrekes av Lazarus kulturelle påfyll gjennom skrekkfilmen «Future Kill» - sjekk trailer på YouTube og boken «Behold a Pale Horse», en klassiker innenfor konspirasjonsteori. Setningen «I am all out of bubble gum», som Lazarus har skrevet med bokstaver fra Scrabble-spillet i en pose til venstre i bildet, henviser til en film fra 1988, der en bankraner ytrer dette før han setter i gang en massakre. Foran Lazarus ligger en spade, og man kan undre seg på om han er i ferd med å grave seg ned, eller brukt spaden for å komme ut av sin grav.

Denne tette veven av referanser kan vi selvsagt velge helt å overse, eller hvis vi har den rette disposisjon til å grave oss ned i ting, er det bare å hente fram mobiltelefonen og google i vei. Dette er kunst som i sin måte å arbeide med bilder og strukturere informasjon på, er et produkt av internettets tidsalder. Vi kan frykte at vår moderne Lazarus er i ferd med å fortape seg i det mørke nettet.

Sverre Malling: Mitt lille lam, 2022, kull på papir © Sverre Malling / BONO 2022. Foto: Thomas Widerberg.

Det andre mesterverket på utstillingen har tittelen Mitt lille lam. Et noe mindre bilde, men kanskje mer monumentalt i sin enkle form. Et lam ligger på et fjell, med en rosemalt tine laget av spanter foran seg. I tinen finnes blant diverse ting, en eske med Nidar Mokkabønner. Lammet er jo også et symbol på Jesus, så dette bildet kunne vi kanskje tro er lutter idyll og en hyllest til fredfylt norsk natur. Vi er jo en nasjon som gjerne fremstiller oss som inkarnasjonen av godhet, og Mallings bilde kunne blitt tolket som et motstykke til svartsynet i Lazarus. Hadde det ikke vært for mokkabønnene, kunne vi fortsette å innbille oss det. Men, kombinasjonen av det germanske Nidar og den svarte, ovale lille sjokoladebønnen, er politisk sprengstoff. Jeg kan huske tilbake til en tid da mokkabønner i all uskyldighet ble servert til kaffen hos gamle mennesker. Ikke tenkte jeg på at disse gamle rasistene drev og indoktrinerte et uskyldig guttesinn med sine fordommer. Humor er ikke det som preger Mallings kunst, men ironi, det eier den.

Sverre Malling: Lazarus, detalj, 2022, kull på papir © Sverre Malling / BONO 2022. Foto: Thomas Widerberg

En bevisst avdekking
I forbindelse med utstillingen har designeren Halvor Bodin utformet en katalog der disse to bildene blir fremhevet. Bodin gir dem en grafisk innpakking, der gotiske bokstaver spiller en fremtredende rolle. Også det en referanse til en helsvart kultur, enten det henspiller på nazistenes bruk av gotiske bokstaver som en gjenoppstandelse av germansk kultur, eller svartmetall musikk. Referanser vi også finner igjen i flere nyere tegninger i mindre formater, som også er med på utstillingen. Samlet gir utstillingen og presentasjonen et inntrykk av at Malling nå har tatt et skritt videre. Et skritt mot en mer bevisst avdekking av de dypere og mørkere lag av det forskrekkelige i vår samtidshistories dyrking av en kulturarv som lett kan bringe oss inn i en enda mer irrasjonell, forvirret og voldsherjet tidsalder.
 

 

Til informasjon er redaktør i Kunstavisen, Mona Gjessing, gift med en av eierne av Galleri Haaken. 

Stikkord