Uslepne portretter i røffe lokaler

Kristin Kanter: Farge og portrett
MB Gallery
Grini Mølle, Grinidammen 10, inngang nede ved elven.
Eiksmarka i Bærum
10. april – 23. april
Åpner så raskt koronasituasjonen tillater det (lør og søn kl 12-17, ukedager etter avtale).

Det er over ti år siden sist Kristin Kanter (f. 1942) var aktuell med en separatutstilling – den gang i Kunstnerforbundet – men Kanter har vært representert ved en rekke ulike gruppe- og kollektivutstillinger. Utstillingen har fått tittelen Portrett og farge. Gallerirommenes røffhet og lyden av fossebrus kler Kristin Kanters uslepne, særegne og abstraherte portretter og komposisjoner.

Kristin Kanter, kan du beskrive bildene du viser og si litt om når de er malt?
Bildene er malt over en lang periode. Fargekonstruksjoner i ruter har jeg arbeidet med ganske lenge. Jeg begynte på Akademiet veldig sent, jeg var jo nesten 50 år, og var da opptatt av farge, men det tok lang tid før jeg fikk det til. Det var skummelt å arbeide med farge på store lerreter uten konsise former. Derfor avsluttet jeg dagen på atelieret med å male et lite selvportrett, raskt, bare for å gjøre noe som var presist. Det utviklet seg etter hvert til selvportretter som ble mer og mer karikerte og portretter av damer jeg så ansiktene til. I malerkunsten fremstilles jo kvinner i hovedsak som babes – små, nydelige babes - men sånn er vi ikke, vi kjenner oss ikke igjen i det. Det ble et poeng å holde på med slike portretter hvor jeg kunne se det var en person, en følelse, noe negativt eller positivt.

Datering på bildene?
Bildene er ikke daterte, og nå er jeg snart 80 år, men de er blitt til de siste 15 årene. Det har tatt lang tid, jeg er ikke noen ”fast runner”, jeg utvikler meg ikke raskt.

Du er en ”late bloomer”?
Ja, man må jo tjene penger, vet du. Da jeg var ferdig med Kunst- og håndverksskolen i 1964 måtte jeg tjene til livets opphold. Og i min familie var det slik at hvis jeg indikerte noe om at jeg ville begynne å arbeide med maleri, ble det veldig tyst. Damene i min familie hadde så dårlige erfaringer.

Fortell litt om damene i din familie - hvor det var flere billedkunstnere.
Jeg vokste opp i et stort, gammelt hus på Høvik, der det bodde folk i familien som ikke hadde noe sted å bo. Der bodde min oldemor og hennes ene datter som stelte for henne, og det var Charlotte Wankel. I etasjen over bodde min bestemor, Frida Wankel-Maseng, Charlottes søster, som også var en god maler, og hennes datter, Sigrid Maseng, som også var maler.

Marte Bjørndal, hvorfor en utstilling med Kristin Kanter nå?
Jeg synes Kristin Kanters portretter er vanvittig fine, og det har jeg alltid syntes. Portrettene skiller seg ut, er så mye bedre enn mye annet. Så når jeg nå har fått en sjanse til å vise frem kunst i dette lokalet, som jeg overtok etter Kristin Nordhøy i fjor høst, så var Kristin Kanter en av de jeg hadde lyst til å få vist frem. Jeg har selv atelier i rommene bakenfor.

Dette galleriet (https://www.facebook.com/martebjoerndalgallery) er et overskuddsprosjekt, og jeg vil at dette fine visningsrommet skal kunne være i bruk slik at flere kan få vist kunsten sin her. Neste stunt blir kunstneren Olav Ringdal og Christian Tony Norum.