Samisk kulturarv tilbakeføres til Sámi Museum Siida i Finland

Det viktige Bååstede-prosjektet

Til sammenligning ble Folkemuseet, Kulturhistorisk Museum i Oslo og Sametinget i 2012 enige om at store deler av de to museenes samiske samlinger skulle overføres til seks samiske muséer i Norge gjennom Bååstede-prosjektet. Hele 1639 gjenstander skal tilbakeføres til samiske museer i Norge under Sametingets forvaltning, mens de resterende 2500 gjenstandene forblir i Oslo. Dette for å kunne formidle samisk kultur og historie i hovedstaden.

Et betydelig antall gjenstander

Sámi Museum Siida er det eneste samiske museet i Finland. Foreningen Sápmi liitto ble etablert i 1945 og jobbet for å etablere et samisk museum i Enare. I 1959 ble utemuseet etablert, men åpnet først i 1961. I 1988 fikk de sitt museumsbygg i Enare. Nå har den finske staten bidratt til en utvidelse av Siida og nye, moderne museumsmagasiner. Neste år kan museet åpne sine nye lokaler for publikum.

Til sammenligning ble museumsforeningen Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger - i Karasjok etablert i 1939 og samlet samiske gjenstander til det framtidige samiske museet - som det første samiske museet i verden. Hele samlingen ble brent av tyskere mot slutten av andre verdenskrig, men museumsforeningen fortsatte innsamlingen etter krigen. Utemuseet ble åpnet i 1958 og nåværende museumsbygg ble åpnet i 1972. Museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat ble etablert i 2006. De Samiske Samlinger er et av fire museer i Vest-Finnmark som hører inn under denne stiftelsen.

Susanne Hætta, forfatter, skribent, fotograf og kunstner. Fotograf: Ingerid Jordal.

Om du ikke kjenner din historie, hvem er du? spør den samiske forfatteren, skribenten og kunstneren Susanne Hætta (f. 1975) i sin anmeldelse av den nyutkomne boka Bååstede – The Return of Sámi Cultural Heritage, av Káren Elle Gaup, Inger Jensen og Leif Pareli (red.). Viktigheten av å vite hvor vi kommer fra for å vite hvem vi er og hvor vi går, er overhengende, og historiefaget henger dessverre i en tynn tråd. Kunstavisen har spurt Susanne Hætta om en uttalelse, som understreker at hun kun uttaler seg som samisk kunstner og kulturskribent.

Hvilke tanker har du om tilbakeføringen av de samiske samlingene til Siida i Finland?

Det er like viktig for den samiske befolkningen i Finland som i de andre repatrieringsprosessene - i Norge og også på Grønland. Det er veldig positivt hvis det nå er en ny utvikling i repatrieringsprosessene i Finland.

Hva tenker du om den finske prosessen i forhold til Bååstede-prosjektet i Norge?

Jeg har ikke satt meg spesielt inn i de finske forholdene, men jeg har merket meg at det i Sverige er svært lite som er repatriert. Om Finland nå får en god prosess, vil det være utrolig positivt, kanskje også for Sverige. Da vil man kunne trekke veksler på prosesser som er i gang i Norge, men også mellom Grønland og Danmark, der de har kommet mye lengre. Det som er viktig å understreke er at Sápmi er et landområde som strekker seg over fire nasjonalstater, Norge, Sverige, Finland og Russland, og som resulterer i at det ofte kan være vanskelig å vite hvilke hvilket område gjenstandene som skal tilbakeføres hører hjemme i. Sånn sett er prosessen i Norden mer krevende enn på Grønland – som kun har et nasjonalmuseum.

Er tilbakeføringen i Norge i samsvar med tilstrekkelige forberedelser i forhold til finansiering av for eksempel utvidelser av bygningsmasse, personale, magasinering og konservering?

Nei. Det som er dypt problematisk for Bååstede her i Norge er at det norske Stortinget og regjeringen ikke bevilger nok penger for at prosessen skal kunne fullføres. Det trengs mer ressurser i forhold til oppgradering av bygningsmasse og magasinfasiliteter. I Norge har Staten sviktet siden de ikke har lyttet til behovene som de samiske museene har ytret over mange år. Finansieringen av de samiske museene i Norge er mangelfull. Det kommer ikke penger direkte fra Staten, men bevilgninger via Sametinget.

Hvordan er responsen på repatriering i det samiske miljøet?

Den er udelt positiv til å repatriere samiske gjenstander. Som folk ønsker vi å fortelle våre egne historier. Vi ønsker å gjøre vår egen forskning, samt å utstille, vise og fortelle våre historier ut i fra vårt ståsted, som et hvert folk burde ha rett til. Vi skal utvikle våre egne narrativer, samtidig som det er nødvendig at noen gjenstander og kunst blir igjen i andre ikke-samiske museumssamlinger.

Samiske kunstneres verk er ofte knyttet til temaer som dekolonialisering og hvem som har rettigheter til land og vann i sine verk, og høstet betydelig internasjonal anerkjennelse under Documenta 14 i 2017. Til neste års Venezia-biennale er Máret Ánne Sara, Pauliina Feodoroff og Anders Sunna invitert til å stille ut i den nordiske paviljongen som de planlegger å omgjøre til en samisk paviljong. Det store spørsmålet er når vi får et samisk kunstmuseum i Norge – eller et felles samisk kunstmuseum i Norden?