Oda Krohg vies igjen oppmerksomhet

I disse dager presenteres danske Anna Ancher i en storstilt utstilling i Lillehammer Kunstmuseum, men det fattes også en viss interesse for Oda Krohg (1860-1935). Det impresjonistiske verket Aftenposten (1888) av Oda Krohg møter publikum som skal inn og se Sørlandets Kunstmuseums utstilling Modernismens pionerer. Utvalg fra Tangen-samlingen, og 16. mars presenterer Nasjonalmuseet nettarrangementet «Tett på: Oda Krohgs Japansk lykt», som strømmes direkte på Facebook og YouTube. 

Oda Krohg og Skagen 

Den norske maleren Oda Krohg er tidligere blitt vist sammen med danske Anna Ancher og Marie Krøyer og fremstilt som en av Skagenmalerne, blant annet på Galleri F15 på Jeløy i 1987, med utstillingen Kvinnelige Skagenkunstnere. For Oda Krohgs del ble imidlertid Skagen-oppholdet av kort varighet. Fra oktober til desember 1888 tilbragte hun og Christian Krohg bryllupsreisen sin der. Hun hadde vært hans elev i 1884-85, noe som utviklet seg til en romanse og senere et livslangt forhold.

Oda Krohg er ikke kjent for sine bilder fra Skagen. Det eneste beviset vi har på at hun malte derfra under oppholdet, er Christian Krohgs bilde, Oda maler, der hun sitter lett henslengt på en stol og maler et portrett av Nils Gaihede, en modell han selv brukte mye.  

Vi forbinder ofte Skagenmaleriene med det spesielle lyset som oppstår der Skagerrak møter Kattegat. Det er særlig de lange sommerkveldene med de myke overgangene mellom dag og natt som fortsatt tiltrekker kunstnerne. Dette kan ikke Oda ha sett så mye til i høstmørket i Skagen. Hun reiste aldri tilbake.

Sommernattsbildene 

De stemningsfulle sommernattsbildene som Oda Krohg er kjent for, skapte hun imidlertid i Norge. I 1886, to somre før Oda Krohg var i Skagen, malte hun pastellen Ved Christianiafjorden (Crépuscule, Japansk lykt). Pastellen var hennes debutbilde og ble stilt ut på Høstutstillingen samme året. Der viste også Christian Skredsvig, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold, Harriet Backer og Kitty Kielland sine verk, laget i løpet av den såkalte Fleskum-sommeren på Skredsvigs gård, Fleskum, i Bærum. Fleskummalerne var, som Skagenmalerne, opptatt av lyset som stemningsbærende element - slik det bare kan oppleves i de skandinaviske sommerkvelder og netter. Dette spesielle lyset må også ha fascinert Oda Krohg, slik vi ser i hennes debutbilde, der den blå nattehimmelen, som aldri blir sort, speiles i sjøen og lager konturene bløte.

Japonismen 

Fleskum-sommeren regnes som viktig for utviklingen av den norske nyromantikken på 1890-tallet, samt begynnelsen på den japanske innflytelsen på den norske kunsten. De seks kunstnerne hadde alle oppholdt seg lenge i Paris, flere på Skagen, og kjente godt til de europeiske kunstretningene. Oda Krohg hadde ennå ikke oppholdt seg Frankrike, men hun hadde vært i Tyskland med sin syke bror, og i Belgia med Christian Krohg, der hun fødte deres første barn, Nana. 

Japansk kunst var kommet på mote i hele Europa etter at Japan på midten av 1800-tallet åpnet handelsveiene mot Vesten. Store kunstutstillinger som viste japansk kunst, ble arrangert i London og Paris, og butikkene ble fylt med vifter, kimonoer og japanske lykter.  

I Ved Christianiafjorden vitner den enkle komposisjonen, de stiliserte trærne og den japanske lykten om Oda Krohgs store interesse for japonismen, som hun må ha lært å kjenne på sine reiser, samt gjennom Christian Krohg, som hadde hatt lengere opphold både i Tyskland og Frankrike. Hun må også ha kjent til den danske kunstneren Karl Madsen, som «introduserte» japonismen i Skandinavia i 1885, med boken Japansk malerkunst. Han var en god venn av Christian Krohg og en viktig Skagenkunstner. Rundt 1890 malte Oda Krohg flere japansk inspirerte sommernattsbilder, som Sommeraften (1887) og Kinesisk lykt (1889).

Noe mer ...  

I tillegg til den åpenbare, japanske påvirkningen, er det imidlertid noe annet – noe mer - i Oda Krohgs sommernattsbilde: Det blå lyset speiler stemningen i den unge kvinnen som fremstilles i utviskede, nesten abstraherte former, der hun sitter i den hvite kjolen i døråpningen, med hendene samlet rolig i fanget og hodet vendt drømmende utover vannet. Det er noe som minner om Edvard Munchs kunst i dette verket, men om noe han ennå ikke har laget, som for eksempel Inger på stranden, malt i 1889.

Viktig bidrag til norsk kunsthistorie 

Oda Krohg er vel en av de mest myteomspunnede kvinner i norsk kunstliv. Som frigjort, sterk og aktiv i bohembevegelsen, skilte hun seg ut fra kvinnene i sin samtid, og fikk et ettermæle som «bohemprinsesse». En tittel Hans Jæger gav henne. Senere musikere og forfattere har latt seg fascinere av hennes liv. Som kunstner ble hun i ettertid underkjent, men i sin samtid eksperimenterte hun innen en rekke sjangere og viste sine verk på prestisjetunge utstillinger, som for eksempel Veneziabiennalen og Verdensutstillingen i Chicago.  

Verkene hun skapte på slutten av 1880-årene fortjener en større plass i norsk kunsthistorie - i utviklingen av japonismen i Norden og den norske nyromantikken på 1890-tallet - på linje med kunstnerne fra Skagen og Fleskum.