Nødvendig voksenopplæring

Mona Gjessing, redaktør for Kunstavisen. Foto: Jannik Abel (redigert av Kunstavisen). 

Søndag 3. oktober slapp nyheten om at den svenske kunstteoretikeren, kunstneren og karikaturtegneren Lars Vilks (1946-2021) var omkommet i det som, så langt, betraktes som en trafikkulykke.

Lars Vilks, som hadde sterke bånd til Norge og underviste både ved Statens Kunstakademi i Oslo (1988-1997) og Kunsthøgskolen i Bergen (professor i kunstteori 1997-2003), ble 75 år gammel. Lars Vilks hadde ved sin død levd med politibeskyttelse i om lag ti år fordi han, etter å ha publisert serien med tegninger, Profeten M. som rondellhund (red. kunstverk i rundkjøring) i 2007, hadde blitt utsatt for flere drapsforsøk av islamske ekstremister. De to politibetjentene som for en drøy uke siden var med Vilks i ulykkesbilen – en sivil politibil – omkom også.

Nyheten om Vilks død har avstedkommet mange artikler og nekrologer over den høyt verdsatte, men også svært omstridte, kunstneren og kunstteoretikeren – ikke bare i Sverige, men også her i Norge. Til tross for at Lars Vilks både har undervist ved høyere utdanningsinstitusjoner og har produsert en rekke kunstverk opp gjennom årene, er det de kontroversielle tegningene av profeten Mohammed de fleste i dag forbinder med Vilks. Likevel er det kun ytterst få norske aviser som har gjengitt tegningene som ble livsbestemmende for Vilks. Et fullt forståelig svar på spørsmålet om hvorfor ikke norske medier trykker tegningen Lars Vilks er kjent for, gir sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen i et intervju med Subjekt fredag 8. oktober : – Det tror jeg er enkelt: Jeg tror norske redaktører er redde for konsekvensene, noe som er helt forståelig. Det dreier seg om de ansattes og andres sikkerhet.

Det er selvsagt avskrekkende å observere at avis og tidsskriftredaksjoner i europeiske land som har publisert tilsvarende overskridende karikaturtegninger, har blitt myrdet eller blitt forsøkt myrdet. Trusselen om å bli drept dersom man publiserer Lars Vilks tegninger eller tilsvarende karikaturtegninger er, med stor sannsynlighet, ikke et tilbakelagt stadium. Kunstavisen tar uansett advarselen og oppfordringen som journalist Erle Marie Sørheim kommer med i innledningen til sin nye bok Karikaturens historie. Fra hulemalerier til Charlie Hebdo til etteretning:

«Alt som ikke kan plasseres i klare båser, anses i våre dager fort som suspekt. Nettopp derfor mener jeg det er så viktig at vi lærer mer om satirens tradisjon og samfunnsfunksjon. Educate yourself! («Utdann deg selv!») er et populært mantra i vår tid. Når det kommer til satirekunsten, kan vi alle trenge litt voksenopplæring.»