Leder

En ting i kunstfeltet vi skal være stolte over er evnen kunst har til å forstå sin samtid, kritisere det vante og bringe verden videre. Slikt skjer sjeldent uten konflikt. Diskusjoner og kritikk er viktig, i diskusjoner belyses virkeligheten fra ulike vinklinger. Noen ganger blir man så vant til sin egen måte å se ting på, at man blir blind for noe mange andre ser tydelig. Da må det en skikkelig konflikt til, for at øynene skal åpnes.

I forrige uke publiserte Kunstavisen en kommentartekst av Lars Elton, som burde ha blitt grundig redigert og diskutert innad i redaksjonen før publisering. Det ble den dessverre ikke på grunn av det helt spesielle tidspresset vi arbeidet under. Eltons kommentar vakte sterke reaksjoner både i sosiale medier og i en kommentar hos Subjekt. Etter å ha gått gjennom kommentaren på den måten jeg burde ha gjort i første omgang, valgte jeg i samråd med Elton å trekke tilbake kommentaren.

Jeg hadde ikke lest Eltons kommentar med det blikket som mange andre raskt gjorde, et blikk som så at teksten var problematisk. Ved ny lesning med et litt annet blikk så også jeg at hverken språk eller vinkling i kommentaren var noe jeg som redaktør av Kunstavisen kunne gå god for.

Jeg er skråsikker på én eneste ting i denne verden og det er at det sjelden er noen grunn til å være skråsikker. Enkeltmennesker endrer seg gjennom livet, samfunnet endrer seg over tid, og språket vårt endrer seg med konteksten. Tenk bare på alle endringene i språket vi bruker rundt identitet, menneskers utseende eller gruppetilhørighet. Å uttrykke seg på en måte som ville vært ok for et tiår eller tre siden, gir for mange i dag assosiasjoner til grumsete holdninger hverken Elton eller jeg har.

Debatten som oppsto i kjølvannet av kommentaren vi publiserte, berører samfunnet, også utenfor det snevre kunstfeltet. Kunstavisen innleder derfor en serie intervjuer med sentrale aktører i feltet som har sterke meninger om kunst, kunstspråk, identitet og politikk. Vi prøver å finne folk med litt ulik bakgrunn og ulike meninger. På denne måten blir vi alle - forhåpentligvis - litt klokere.

mona.gjessing@kunstavisen.no