La Bourse de Commerce – Nytt sirkulært kunstsentrum i hjertet av Paris

22 mai i år, etter årevis med hemmelighetskremmeri, myteskaping og tåkelegging, åpnet det nyeste tilskuddet på Paris’ allerede sprekkeferdige museumsscene; La Bourse de Commerce Pinault Collection: Det gamle og ærverdige børsbygget i den franske hovedstaden er transformert til å huse deler av den omfattende samlingen til forretningsmann François Pinault. Den franske filantropen, som slo seg opp på tømmer på 1960-tallet, har i dag en samling på over 10 000 verk, av rundt 400 kunstnere.

Det nye samtidskunstmuseet blir det tredje – ved siden av Palazzo Grassi og Punta della Dogana, det gamle tollbygget i utkanten av Dorsoduro-bydelen i Venezia – til å formidle Pinaults førti år med kunstsamling, en samling som strekker seg over hele mediespekteret fra maleri til installasjon. I samlingen finnes verk signert kunstnere som Picasso, Mondrian, Man Ray, Damien Hirst, Sherrie Levine, Rudolf Stingel og Donald Judd.

Grundig arkitektonisk rehabilitering og restaurering
Felles for de tre institusjonene er grundig arkitektonisk rehabilitering og restaurering av den japanske arkitekten Tadao Ando, som for Pinault nærmest er blitt for en stallarkitekt å regne. Den autodidakte arkitekten har tatt utgangspunkt i La Bources sirkulære fasong og speilet rotunden i en sirkulær betongstruktur. 9 meter høy og 30 meter i diameter utvider og fordobler den de foreliggende volumene. Det originale glasstaket modellert etter Pantheon Roma legger et ytterligere ekko til sirkelmotivet.

Resultatet er en slående dialog mellom den historistiske Beaux-Arts-klassisismen og en nedstrippet, funksjonell minimalisme. Ando har slik skapt en passasjegang mellom arkadevolumene og det åpne midtrommet; denne rommet en serie med originale vitrineskap som i det nye museet er forvandlet til utstillingsvinduer. I det hele tatt er den sømløse integreringen mellom det overleverte og det oppdaterte typisk for Andos tilnærming. I tett samarbeid med sjefsarkitekten for Paris’ historiske monumenter, Pierre-Antoine Gatier, løste de formproblematikken gjennom en holistisk, ikke-destruktiv metodikk. Man skulle bruke språket som allerede fantes i bygningskroppen og gi den nytt, akkompagnerende innhold. Affiniteten for det sirkulære, sylindriske og ovale preger Andos karriere som sådan, gestaltet i arbeider som Benesse Art Museum Naoshima fra 1995 og Hyogo Prefectural Museum of Art fra 2002.

Syv nye gallerier
Museets sentrale rom, som formelt ble Børs etter Henri Blondels restaureringer på 1870- og 80-tallet, karakteriseres fremfor alt av en gjennomgående frise langs kuppeltrommen. Under ledelse av Alexi-Joseph Mazerolle, fikk malerne Évariste Vital Luminais (Amerika), Désiré François Laugée (Russland, Norden), Georges-Victor Clairin (Asia og Afrika), Hippolyte Lucas (Europa) oppdraget med å tematisere de fire handelsforbindelsene mellom henholdsvis Amerika, Russland, Asia og Afrika og Europa. Nå berikes denne med syv nye gallerier som sammen danner et slående kuratorisk ensemble.

Pinault-samlingen vil skiftes ut regelmessig gjennom året og åpnet med et rikt og representativt utvalg kunstnere fra Michel Journiac og Cindy Shermans performative fotografier; Antonio Obás dypdykk i den brasilianske myto-religiøse identiteten; til Urs Fischers slående voksinstallasjon i det sentrale gårdsrommet – et verk som ved skribentens besøk allerede var halvveis bortsmeltet.

Urs Fischers Untitled (2011) –  bildet over – er en installasjon med voksverk hvor det sentrale objektet er modellert etter renessanseskulptøren Giambolognas mesterverk Voldtekten av Sabine-kvinnene (1579-82). Fischers skulpturer er bygget som monumentale vokslys i gradvis oppløsning. Utstillingsrommet utnytter det innendørs gårdsrommet til å illudere en piazza. Mannsskikkelsen som betrakter hovedmotivet er en life-size replika av Fischers venn og kollega Rudolf Stingel, som også er representert i Pinault-samlingen.

Fischers verk motarbeider våre forestillinger om skulpturen som kanskje det mest tidløse og temporalt vanntette av de materielle kunstmediene. Fra å være innbegrepet av noe hardt og bestandig ser vi som tilskuere hvordan ikke bare voksskulpturene, men selve forestillingen vår om det skulpturale forvitrer sammen med voksen selv. Fra form til noe formløst. Untitled (2011) blir derfor et slags omvendt monument; en negativ materialisering av og metafor for tiden som oppløsningsmotiv. Hvordan skapelse og ødeleggelse betinger hverandre i verket selv. Foto: Simen K. Nielsen

La Bourse de Commerce Pinault Collection, ved siden av å være et forbilledlig vitnesbyrd over musikalsk arkitektonisk integreringspolitikk, har potensiale til å utgjøre et nytt produktivt kultursentrum i hjertet av Paris.

«The opening of the Bourse de Commerce, a new site in the heart of Paris to display my collection», sier Pinault selv, «marks a new phase in the execution of my cultural project, which is to share my passion for contemporary art with the widest possible audience.»