fbpx En kort innføring i: Gunnar S. Gundersen:  «Uten tittel», 1975

En kort innføring i: Gunnar S. Gundersen:  «Uten tittel», 1975

Gunnar S. Gundersen (1921 – 1983): Uten tittel, 1975, olje på lerret © Gunnar S. Gundersen / BONO 2021. Privat eie. Foto: Thomas Widerberg.     

Den rektangulære billedflaten innrammet av en tynn, svart list, er delt inn i et vertikalt orientert zik – zak mønster. Hvert felt har en individuell utforming. Nyanser av rødt dominerer, satt opp mot blått, svart, hvitt og gull. Fargene er ikke knyttet til om de refererer til fargene på en gjenstand, eller et motiv utenfor bildet. Bildet er relativt stort, noe som sammen med de voldsomme fargene og kontrastene i former og farger, gir en opplevelse av å konfrontere betrakteren. Gundersen var opptatt av resepsjonspsykologi og både former og farger skulle aktivisere reaksjoner i hjernen. Bildet er en form for visuelt aggregat som skal tilføre betrakteren energi. 

 Utforsking av virkemidlene enten de er knyttet til materialer, form eller teknikk, er et kjennetegn ved modernistisk maleri. Men, er det virkelig slik at dette bildet ikke referer til noe annet enn det vi som oppmerksomme betraktere kan utlede av å se på bildet? Står ikke bildet i en samtidig kontekst, som kan antyde et annet meningsinnhold enn at bildet er et demonstrasjonsstykke av maleri renset for et narrativ eller i det minste en referanse til verden utenfor rammelistene? 

Formene sprer seg ut mot bildekantene mot venstre og høyre fra en markant, svakt skråstilt linje midt på bildet. Det oppstår en pulserende bevegelse fra midten mot kantene og tilbake igjen. Samtidig frigjør de vertikale formene seg fra rektangelet og gir en opplevelse av at vi ser et utsnitt av et mønster som er uendelig mye større. Komposisjonen danner et mønster uten noen horisontal. Dette er viktig; straks en komposisjon har en markert horisont, vil vi umiddelbart assosiere til en oppdeling i et bakkeplan og en himmel. Her er vi konfrontert med en annen romkonstruksjon.

Gundersens generasjon kunne frigjøre seg fra denne oppdelingen av jord og himmel, inspirert av at mennesket for første gang kunne ta skrittet ut i verdensrommet. Fargepålegget gir inntrykk av en mekanisk påføring – det er som om bildet demonstrativt nekter å la seg innskrive i en tradisjon der hånden og håndverket spiller en avgjørende rolle for resultatet. Det understreker at bildet tilhører en ny tid, der teknologien er ved å omforme livsbetingelsene og vår rolle i universet, radikalt. Ingen norsk kunstner har maktet å gi denne nye eksistensielle dimensjonen ved menneskets tilværelse en så presis, poetisk og overbevisende visuell formulering som Gunnar S. Gundersen gjør i dette bildet.

Stikkord