Det norskeste norske

Interessen for Adolph Tidemand og Hans Gudes Brudeferden i Hardanger (1848) viser hvordan pandemien har fått oss til å vende blikket mot den norske naturen og skapt en voksende interesse for naturskildringer i kunsten. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Creative Commons - Attribution CC-BY. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Adolph Tidemand og Hans Gude
Brudeferden i Hardanger
1848
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

De fleste kjenner til Adolph Tidemand (1814-1876) og Hans Gudes (1825-1903) Brudeferden i Hardanger (1848) fra Nasjonalgalleriet eller fra skolebøkene, og for mange fremstår maleriet som et nasjonalromantisk glansbilde. Pandemien har imidlertid fått oss til å vende blikket mot den norske naturen og ført til en voksende interesse for naturskildringer i kunsten. Sett med 1800-tallets blikk hadde Brudeferden i Hardanger også politiske undertoner. Det er laget i en tid da sterke krefter ønsket å frigjøre Norge fra Sverige og skape en selvstendig nasjon. Det var derfor viktig for kunstnerne å fremheve nasjonale særtrekk i maleriene.

Tidemand og Gude var samtidig i Düsseldorf og samarbeidet i en 12-års periode med flere verk. Brudeferden i Hardanger ble laget i Gudes atelier, der Gude malte landskapet og laget «hull» på lerretet, som Tidemand fylte med båter og mennesker. Begge baserte seg på skisser fra en rekke studieturer til Vestlandet. Tidemand var spesielt opptatt av nasjonaldrakter som han laget en rekke akvareller av. Det ferdige resultatet ble en syntese av det de oppfattet som det «norskeste norske»: Et brudefølge i nasjonaldrakter i båt på en grønn, bunnløs Vestlandsfjord, med stupbratte, snøkledde fjell og stavkirken tronende ytterst på odden.

Maleriet ble presentert som et tablå – som en performance, nærmest – på en festforestilling i Christiania Theater. Der man malte bakgrunnen som et vestlandslandskap og fylte scenen med båter og bunadskledde mennesker, med trekkspill-låt og geværsalver fra båtsmannen, foran en fullsatt, begeistret sal.

Nå reiser Brudeferden i Hardanger gjennom landet og kan plutselig dukke opp på en barneskole, på et sykehjem eller et flyktningmottak. I mai hang det i Urnes stavkirke. Maleriet inngår i Nasjonalmuseets satsning «Kunsten kommer hjem», som har til hensikt å bringe den flotte samlingen ut til publikum. Før vi igjen kan se det i det nye Nasjonalmuseet når det åpner.

Følg «Brudeferden gjennom landet» på Nasjonalmuseet.no og hør samtale om kunstverket mellom seniorkurator Ellen Lerberg og konservator Laura Holmer, begge ved Nasjonalmuseet: «Close Encounters: Tidemand and Gude`s Bridal Procession on the Hardangerfjord.»

Stikkord