En forløper for dagens selfies

Kunstnere har gjennom alle tider vært opptatt av å lage selvportretter. Rembrandt, så vel som Bjarne Melgaard, har malt seg selv utallige ganger – også i teatrale settinger. Bildene forteller alltid noe om kunstneren. Slik er det ikke med Cindy Sherman. Hennes «selvportretter» fremstår mer som skall som hun gjemmer seg bak. Verk som konfronterer og provoserer oss med sine ofte kritiske «typebilder». De kan vise kunstneren som en «1950-talls husmor», som en historisk person, som glamorøst sexobjekt, klovn etc.  Alltid i serier. Serier som sier noe om hvordan samfunnet – og vi selv – ser på oss selv til forskjellige tider i ulike roller.

I Untitled ser vi Sherman som en countrysanger. Tungt sminket, med bleket hår, cowboyhatt og utringet kjole i syntetisk stoff. Bildet er fra en serie, der alle bildene er kalt Untitled. Sherman skildrer amerikanske forstadskvinner, gjerne husmødre, ofte med et desperat ønske om å fremstå som mer «kulturelle» eller som «karrierekvinner».

På mange måter minner Untitled om nåtidens selfier på Instagram eller Facebook. Der en rekke av disse «selvportrettene» presenteres fra en fancy utstillingsåpning eller et eksotisk feriested. Fra et miljø man kanskje ønsker å tilhøre. Lik Shermans amerikanske forstadskvinner.

_{Cindy Sherman verk Untitled, 2008, vises til 2. januar 2022 i utstillingen “Close-Up” på Fondation Beyeler, sammen med Berthe Morisot, Mary Cassatt, Paula Modersohn-Becker, Lotte Laserstein, Frida Kahlo, Alice Neel, Marlene Dumas og Elizabeth Peyton.}