Den lekne streken

Stavanger
BGE Contemporary Art Projects
Herman Mbamba
Om streken tillater, er formen med
Står til 9.mai

Et intenst malerisk prosjekt

Mbambas malte verden er fargesterk, intens og visuelt kompakt. Det første og mest slående er fargerikdommen som treffer fra lerretene; rødt, rosa, gult, oransje, grønt, blått og lilla balanserer dristig mot hverandre. Penselstrøkene er organiske, bølgende og lekne, noen steder overlapper fargene hverandre, andre steder sneier de elegant rundt hverandre. Ut fra denne abstrakte fargeeksplosjonen trer det frem enkelte figurer, et gapende ansikt, en hånd, et fantasidyr, et øye. I Insirculation and movement (2021) titter øyne ut fra fargefeltene. Et grått fabeldyr åpner munnen, en hvit hånd strekkes ut. Rundt figurene svømmer overflaten i abstrakte, bølgende og ekspressive former. Utstillingen består av syv monumentale malerier i denne figurative-abstrakte bølgende formen, samt 12 arbeider på papir med tusj. Tusj-tegningene har større innslag av figurasjon, men er komponert etter det samme spontan-abstrakte prinsippet.

En abstrakt-ekspressiv tradisjon

Det er nærliggende å trekke paralleller til de abstrakte og ekspressive kunstnerne etter krigen, og kanskje særlig til COBRA-kunstneren Asger Jorn. Jorn arbeidet med streken som et fysisk bindeledd mellom kroppens bevegelser og det indre, emosjonelle. Jorn observerte at når kroppen gikk på autopilot, skapte den intuitive former og mønstre som senere kunne utvikles videre til komposisjoner. Mbambas univers virker dannet på en lignende kreativ måte. Han arbeider ikke med utgangspunkt i skisser, men maleriene har blitt til som en kroppslig hendelse og utforskning. Kroppen i bevegelse har satt emosjonelle, fargesterke avtrykk på flaten, og disse avtrykkene har siden dannet utgangspunktet for komposisjonen. Resultatet blir komposisjoner som ikke stivner. Den automatiske, spontane og kroppslige prosessen gjør at det det lekne og spontane holdes levende. Vi ser dette tydelig i alle de store malte flatene i denne utstillingen; de spraker av vitalitet og fargefeltene flyter som lava. Det er talende at selv et maleri som Shopping in times (2021) med soldater, gevær og blod, snarere virker vitalt og organisk, enn tungt og politisk. De levende strekene sørger for en konstant flyt.

Wanderlust og smittende energi

Herman Mbamba er en del av en yngre generasjon samtidskunstnere som arbeider med maleriet som uttrykksform. Sammen med blant andre Apichaya Wanthiang, Andreas Siqueland og Ida Ekblad insisterer han på at maleriet er noe særegent, som holder seg aktuelt trass nye medier, ny teknologi og nye ideologiske strømninger. Maleriet er en ur-teknikk som har en egen tiltrekningskraft. Og Mbambas malerier viser hvorfor maleriet fortsatt virker sterkt. Fremfor alt ligger styrken i Mbambas malerier i innslaget av kroppslig tilstedeværelse. Når vi studerer lerretene hans, deltar vi i maleprosessen, alt fra de gjennomskinnelige, sarte partiene, til de harde, avklarte og fargesterke delene. Maleriene viser nærvær av en kropp som har sendt ut sterk energi, en energi vi kan ta del i. Akrylmediets tykke, bestandige kvalitet gir et klart, konsist nærvær.

Et annet viktig element er fascinasjonen for formene som dannes gjennom den spontane, skissepregede malestilen. I de abstrakte lagene kan vi gå på oppdagelsesferd og finne fabeldyr, strekmennesker, og fragmenter av kropper. Særlig er øynene, leppene og hendene påtagelige – de er uttrykksfulle og strekker ut menneskelig nærvær i en ellers uoversiktlig billedverden. Det finnes ikke noen fasit her, men snarere et budskap om at gleden ved å lete og å gå på oppdagelse er viktigere enn å finne svaret med to streker under.

Maleriene oppmuntrer til en type wanderlust - et sterkt ønske om å reise og utforske verden. Et tredje element som gir disse maleriene kraft, er lekenheten. De kan minne om det vitale og det utforskende i barnetegninger og folkekunst - dette er en skapende verden som ikke virker styrt, konstruert eller gjennom-intellektualisert. Den er fylt med gleden av å skape, av å være på oppdagelsesferd, og denne energien smitter. Mbamba sier selv at han er en apolitisk kunstner, og det er noe befriende ved å skape uten klare politiske agendaer i det polariserte og sterkt ideologiske kunstlandskapet. I stedet kan man som Mbamba dykke intenst inn i det maleriske språket og formidle derfra.