Bilder i bevegelse
Utstillingen The Winter of our Discontent av Maryam Jafri gir, til tross for at den gaper over litt for mye, gode refleksjoner rundt vårt forhold til bilder vi er omringet av og hvordan de beveger seg.
Oslo
Fotogalleriet
Maryam Jafri
The Winter of Our Discontent
Står til 19. desember
Ordene vinter og misnøye i utstillingens tittel gir assosiasjoner til det siste halvannet året med pandemi, alle de månedene vi satt hjemme foran skjermen. Dette har også kunstneren Maryam Jafri fokus på i flere av verkene som for tiden kan sees på Fotogalleriet i Oslo. Vår digitale aktivitet under pandemien blir kommentert med videoen Hi Maryam (2021) som viser fenomenet en-til-en-markedsføring. Via tjenesten Cameo har kunstneren bestilt og fått en rekke videoer med skuespillere som har tatt opp personlige hilsener til henne. Det er spesielt å se disse videoene, tatt opp i skuespillernes hjem. De henvender seg liksom familiært til denne personen de aldri har møtt, som har betalt en større sum for å motta en spesiallaget hilsen til seg selv. Jafri, som for tiden gjester Oslo som professor i samtidskunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, vil i følge utstillingsteksten se på hva som skjer når sosiale relasjoner og personlig identitet blandes med økonomiske imperativer. Hun har lenge arbeidet med å analysere samtidens bildekultur.
Mange emner, mange inntrykk
Utstillingen ønsker å dekke en rekke ulike problematikker rundt dagens bildedeling, jeg undres om den ønsker å favne over litt for mye. I den norske utstillingsteksten (den engelske og norske teksten samsvarer ikke, noe som også gir et litt forvirrende førsteinntrykk) stiller Jafri en rekke spørsmål. Hvem har eierskap til bilder delt på sosiale medier, subjektet som fotograferer eller objektet som blir fotografert? Hun vil også vite hva som skjer med bilder og representasjonen når bildene er sendt i eksil? Hvilke etiske retningslinjer blir fulgt, når bilder blir samlet inn som data eller blir slettet fra offentligheten? (Dis)appearance Online (2021) setter søkelyset på det sistnevnte: om et bilde egentlig kan forsvinne. Verket tar for seg historisk viktige bilder fra ulike nasjonale arkiver i Iraq, Syria, og Jordan. Det undersøker deres online tilstedeværelse og påfølgende forsvinning fra offentlige og kommersielle bildearkiver.
Installasjonen Home Office ft. Angola, Iraq, Vietnam, Vicodin (2021) består av et skrivebord med en tv omkranset av sponset materiale. Her vises filmen Angola, Iraq, Vietnam, Vicodin som har fokus på vår forbrukerkultur. The Everyday Model (2021), et annet verk som inngår i utstillingen, rommer bilder og tekster av «vanlige» mennesker som deltar som modeller for hverdagsartikler. Ofte dukker den samme modellen opp i flere reklamer for konkurrerende produkter. Ved å spore den samme personen på tvers av forskjellige reklamekampanjer mener Jafri at de ulike bildene skaper et visuelt arkiv av en selv - overdrysset med firmalogoer og reklametekst. Hvem er man egentlig i et slikt univers?
Jafri har også inkludert en helt ny video som er ment som en teaser da den er en del av et større verk hun arbeider med. Videoen viser selskaper med navn som Customize your sex doll som ut ifra tilsendte bilder lager dukker som ligner de som er på bildet. Hvem som helst kan sende inn bilder av mennesker, og videoen demonstrerer hva som kan skje med bilder du har delt av deg selv på nett.
Et godt utgangspunkt
Det kan være at det er vår misnøye eller ubehag rundt bildedeling som Jafri vil diskutere i denne presentasjonen. Hun ønsker i hvert fall en debatt rundt bruk og misbruk av bilder, og gjennom det etikken rundt representasjon, herunder kontroll over egen informasjon. De som vil diskutere spørsmålene hun tar opp, kan følge galleriets kommende program relatert til utstillingen.