Intervju med Beate Mjaaland AKO Kunststiftelse – veien videre

AKO Kunststiftelse eier Nicolai Tangens kunstsamling som snart blir en del av Kunstsilo og Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand. Mye av den offentlige interessen har foreløpig dreiet seg om Kunstsilo, selve bygget som skal huse kunsten. Det siste året er fokuset i tillegg rettet mot deler av samlingen, som er blitt presentert ved flere spennende utstillinger i Sørlandets Kunstmuseum og andre museer i inn- og utland. Nylig åpnet utstillingen Modernismens pionerer. Utvalg fra Tangen-samlingen i Sørlandet Kunstmuseum, der 32 kvinnelige modernister fra samlingen blir presentert og publikum får et lite innblikk i den skattekisten Tangen-samlingen rommer. Tangen-samlingen ligger godt an når det gjelder kvinnerepresentasjon sammenlignet med andre private og offentlige samlinger.

Hva er AKO Kunststiftelses formål?
AKO Kunstiftelse ble opprettet i 2016, og har som formål å fremme allmennhetens tilgang til nordisk bildende kunst fra perioden etter 1900 ved å anskaffe norsk og nordisk modernistisk kunst for visning i Kunstsilo, som er planlagt ferdig i 2022. Tangen-samlingen er den største og mest omfattende private samling i verden på nordisk modernisme.

Hva består din jobb som kunst- og prosjektansvarlig for AKO Kunststiftelse i?
I korte trekk, så forvalter jeg Tangen-samlingen. Dette innebærer at jeg koordinerer nyinnkjøp, som det jo er blitt mange av. Jeg koordinerer også utlån til museer og andre institusjoner, noe som er en givende oppgave da jeg er med på å gjøre innholdet i Tangen-samlingen kjent for et stort publikum i både Norge og utlandet. For eksempel så er det for tiden to utstillinger basert på verk i Tangen-samlingen ved Sørlandets Kunstmuseum, «Home» og «Modernismens pionerer». Vi låner også ut 16 verk av de kjente danske kunstnerne Asger Jorn og Per Kirkeby til en stormønstring av disse to kunstnerne  ved ARoS Aarhus Kunstmuseum, inkludert noen av utstillingens hovedverk. Og tre av den finske samtidsfotografen Elina Brotherus fotografier er for tiden på utstilling på Weserburg Museum für moderne Kunst i Bremen. På ett tidspunkt hadde vi forespørsler fra 17 ulike europeiske institusjoner om utlån, men mange av disse planene ble dessverre skrinlagt med Covid-pandemien. Samarbeid med Sørlandets Kunstmuseum tar også stadig en større del av arbeidsdagen min, da det er mye å koordinere før museet tar over forvaltningen av samlingen. Jeg har vært veldig heldig som har fått lov til å være med på denne reisen, og å få jobbe med det flotte teamet på museet – det er veldig inspirerende.

I tillegg, så er AKO Kunststiftelse involvert i en rekke prosjekter. For eksempel er vi i ferd med å utgi tre forskjellige bøker: vi lager en bok om Tangen-samlingen sammen med Orfeus Publishing, og det kommer også en bok om den finske delen av Tangen-samlingen i forbindelse med åpningen av utstillingen «New Beauty: Modernist Highlights from the Nicolai Tangen Collection» i Hämeenlinna Art Museum i Finland. Denne åpner i mai og vil vise hovedverk fra vår fantastiske finske samling; det skal bli morsomt å se reaksjonene i Finland når de ser hva vi har samlet av viktige verk. Videre jobber vi med en bok om den finske fotografen og videokunstneren Elina Brotherus. Vi har mange av hennes verk i samlingen og ble veldig glade da hun sa ja til å lage en fotoserie fra Sørlandet som har fått navnet «Seabound».

Fortell litt om din bakgrunn.
Jeg er utdannet jurist ved universitet i Oslo og har jobbet i mange år som både byråkrat og advokat i Norge, Brussel og til slutt London, hvor jeg endte opp. For noen år siden fikk jeg lyst til å prøve noe nytt, og da falt valget på kunsthistorie som jeg alltid har hatt lyst til å lære mer om. Jeg tok en master ved Courtauld Institute of Art i London, hvor Nicolai (Tangen) også tok en master i kunsthistorie noen år tidligere. Det er noe av det morsomste jeg har gjort. I tillegg til de intellektuelle impulsene møtte jeg utrolig mange interessante, annerledes og artige folk.

Har Tangen-samlingen endret seg over tid?
Tangen-samlingen er en samling i vekst og den har utviklet seg over tid. Da Nicolai begynte å samle, hadde han nok mer fokus på den konstruktive, abstrakte kunsten, mens samlingen etter hvert også er utvidet med en tung satsning innen surrealismen og ekspresjonismen. Dessuten er foto og konseptkunst også etter hvert kommet sterkt med. Så skal man ikke glemme at modernismen også består av figurative kunstnerskap, og mange av disse er også representert.

Men det er ikke slik at Tangen-samlingen tar sikte på å dekke alle aktuelle eller relevante kunstnerskap fra denne perioden. Noe av det jeg liker aller best ved samlingen er nettopp det at den på en måte kan sies å være «diskriminerende»; når man velger og når man bestemmer seg for å inkludere et kunstnerskap går man ofte i dybden og anskaffer mange verk. Dette gir en mulighet for å fordype seg og finne nye innfallsvinkler, som igjen ofte leder til at nye kunstnerskap inkluderes. Men hele tiden er fokus på å opprettholde et høyt kvalitativt nivå. Dette synes jeg gjenspeiles i de utstillingene som nå kan sees i Kristiansand og Aarhus.

Hvem er ansvarlig for innkjøpene til AKO Kunststiftelse?
AKO Kunststiftelse bruker kunstrådgivere i de ulike nordiske landene til å hjelpe med å identifisere viktige verk av kunstnere som allerede er inkludert i samlingen, men også å oppspore neglisjerte eller glemte kunstnerskap. For eksempel har vi nettopp kjøpt inn mange verk av en ukjent, finsk kvinnelig kunstner som heter Sisko Riihiaho som var opptatt av op-art på 1960-tallet. i tillegg jobber vi tett på gallerier og auksjonshus. Vi tar selvsagt også imot innspill fra Sørlandets Kunstmuseum. Det er ingen innkjøpskomité. Ved viktige innkjøp og ved valg av kunstnere er det Nicolai som har det siste ordet – det er jo Tangen-samlingen vi snakker om.

Vil AKO Kunststiftelse fortsette å kjøpe inn kunst i overskuelig fremtid – også etter Kunstsilo er åpnet?
AKO Kunststiftelse har absolutt tenkt å fortsette å kjøpe kunst, så Tangen-samlingen kan ikke sees på som et ferdig produkt, men mer som «work in progress». Vi fortsetter arbeidet med å utvikle samlingen, både i dybden, bredden og kanskje også tidsmessig.

Når er eierskapet over samlingen planlagt overført til Sørlandet Kunstmuseum?
Når magasinet i tilknytning til Kunstsilo står ferdig, vil Tangen-samlingen gradvis bli fysisk overført fram til åpningen av Kunstsilo. Dette er en stor jobb grunnet antall verk, slik at det vil måtte gjøres etappevis, og vi er allerede så smått i gang med planleggingen. Museet vil fra og med ferdigstillelsen av Kunstsilo ha evigvarende disposisjonsrett over Tangen-samlingen mens det formelle eierskapet fremdeles vil bli liggende hos AKO Kunststiftelse.

AKO Kunststiftelses samling er stor og omfatter nå ca. 4000 verk. Er det planlagt tilstrekkelig med magasiner og budsjett til bevaring i Kunstsilo?
Det er jeg trygg på at det er, for det er avtalefestet at det ved overføringen skal foreligge tilstrekkelig og forsvarlig oppbevaring for Tangen-samlingen.

Hvor befinner AKO Kunststiftelses samling seg i dag?
Tangen-samlingen befinner seg i dag i hovedsak på lager i Oslo, Stockholm og Finland – samt på utstillinger.

AKO Kunststiftelse har ennå ikke egne hjemmesider, men på AKO Foundations hjemmesider informeres det om at AKO Foundation støtter en rekke kunstprosjekter og kunstinstitusjoner, blant annet The Courtauld Institute of Art, Tate Modern, Turner Contemporary, University of the Arts London, British Museum, Camden Arts Centre og AKO Caine Prize. Det er imponerende, og kan forhåpentligvis være med å legge grunnlag for gode fremtidige samarbeidsprosjekter i Norge også?
Det er absolutt mulig at dette kan være med på å legge grunnlag for samarbeid og morsomme prosjekter for Kunstsilo og AKO Kunststiftelse i fremtiden. Dette har også allerede gitt frukter, for eksempel bygger utstillingen «Home» som nå vises på Sørlandets Kunstmuseum på vinnerbidraget i AKO Foundations Curatorial Award, i samarbeid med museet. Dette er en årlig pris som gis til en av avgangselevene ved kuratorstudiet ved Courtauld Institute of Art for det beste forslaget til utstilling basert på Tangen-samlingen. På denne måten sikrer man seg at samlingen også ses på med unge, ikke-nordiske øyne, noe som kan gi andre og nye innfallsvinkler.