Portrett på vei over i abstraksjon

Portrait of Julia, 2009-10, Akryl på plate. Private collection. © Frank Auerbach; Courtesy Marlborough Fine Art, London and Luhring Augustine, New York. Foto: Farzad Owrang.

Frank Auerbach
Portrait of Julia

2009-10, akryl på plate

Frank Auerbach (f. 1931) er den siste gjenlevende kunstneren i en figurativ kunstretning som utviklet seg på 1970-tallet i London, kalt «School of London». En innholdsmettet, ofte eksistensiell kunst, som var et slags motsvar til tidens nonfigurative kunst. Med Francis Bacon som et viktig forbilde og Lucian Freud, R. B. Kitaj og Auerbach som del av den «harde kjerne».

Alle hadde portretter i sitt oeuvre, gjerne med modeller som de malte gjentatte ganger. Formspråket var imidlertid ulikt. Auerbachs nære venn, Lucian Freud, lot modellene sitte, gjerne nakne i prosjektørlys, i timevis – dag ut og dag inn, uten pauser. Resultatet ble «hudløse», dypt psykologiserende portretter.

Auerbach har en annen form. Modellene henter han fra sin nærmeste familie og venner. Modell for Portrait of Julia (2009-10) er konen, Julia Wolstenholme, som han har malt utallige ganger. Kunstneren møtte henne da de begge var studenter på Royal College of Art i London. Auerbach ble sendt til England fra Berlin av sine jødiske foreldre som åtte-åring for å gå på britisk kostskole, før de selv ble deportert og drept i Auschwitz. Han vokste opp i London og forlater sjelden sitt hjem og atelier i Camden Town.

Kunsthistorikeren Cathrin Lampert var også en yndet modell. Etter å ha sittet for ham hver fredag i 16 år, spurte hun om ikke det var en idé å male henne i en annen posisjon – liggende eller i profil. Det syntes Auerbach var en usedvanlig dårlig ide – han ville ha seg frabedt poserende modeller. Det var den dypere personligheten han søkte etter, og den mente han bare kunne oppnås ved nitid gjentagelse av det samme motivet.

Auerbach maler i tykke, krappe, intense strøk - ofte vått i vått - skrapt av og malt på ny. Ti ganger – hundre ganger. Prosessen kan pågå i månedsvis før han er fornøyd, men så er bildet med ett ferdig.  Da kan maleriet fremstå nærmest som et relieff, med de avskrapte lagene som dybder i personligheten. I Head of Julia må man lete frem ansiktstrekkene langt nede i malingslagene. Det er som om Auerbach har tøyet malerhandlingen helt opp mot bristepunktet før portrettet av Julia forsvinner inn i abstraksjonen.

Portrait of Julia (2009-10) kan man se på en virtuell omvisning i utstillingen «Frank Auerbach: Selected Works 1978-2016» på Luhring Augustine, New York til 20. februar 2021

Stikkord