Støtten til Kunst på arbeidsplassen (Kpa) kuttes radikalt

Kunst på arbeidsplassen (Kpa) har siden oppstarten i 1950, under riksantikvar og kunstsamler Harry Fett, vært en ideell organisasjon tuftet på et ideal om spre kunnskap og interesse for den visuelle kunsten på bredt samfunnsnivå. Dette har vært kjerneoppgaven siden oppstarten for 75 år siden. Kpas samling, som spenner over nærmere 6000 tusen verk fra de siste hundre årene spesielt, er ikke privateid, men denne fungerer som et «mobilt museum», hvilket innebærer at samlingen leies ut i form av kuraterte utstillinger til sine abonnenter. 

Disse utstillingene rullerer og varieres, for å vedlikeholde dynamiske og levende arbeidsmiljøer. Utstillingene vises direkte i arbeidsplassenes egne lokaler – kontorer, møterom, resepsjoner, kantiner og fellesarealer – og blir sett av tusenvis av mennesker hver dag, på tvers av bransjer og yrker. 

Organisasjonen fungerer som et lavterskeltilbud som gjør kunst tilgjengelig i hverdagen og skaper kontakt mellom det profesjonelle kunstfeltet og norske arbeidsplasser. Etter lang virksomhet og et vesentlig nærvær i og utenfor det norske kunstfeltet har Kpa nå fått beskjed om at det kuttes radikalt og vitalt i støtte til organisasjonen. Daglig leder Sophie Greve beskriver i en e-post til Kunstavisen en kritisk situasjon for det som er et unikt tilskudd til både kunstformidling og kunsterfaring i bedrifts-Norge.

Hvordan ser situasjonen ut? Hvor mye og hvilken støtte er det som nå kuttes? 
Siden 1960-tallet har Kpa mottatt offentlig støtte, først via statsbudsjettet og senere gjennom Norsk Kulturråd. I 2009/2010 ble driftsstøtten flyttet til Kulturrådet, og i 2018 varslet Kulturrådet at denne skulle fases ut. Kpa gjennomgikk en omfattende omorganisering, og midlene ble øremerket innkjøp av kunst og andre kunstfaglige oppgaver. 

I 2020 ble driftstøtten avviklet, og Kpa ble lagt inn under ordningen Arrangørstøtte II Visuell kunst [red. som i dag heter «Visuell kunst – arrangører»]. Det er støtten under denne ordningen som nå kuttes. Kpa har mottatt rundt 1 million årlig – en tredjedel av vårt totale budsjett. 

Hvem har tatt initiativ til denne avgjørelsen og hvilke konsekvenser vil/kan dette få for Kpa? spør Kunstavisen i den nevnte e-postkorrespondansen. 
«Avgjørelsen er tatt internt i Kulturrådet, av arrangørutvalget for visuell kunst. Vi har ikke hatt innsyn i prosessene bak beslutningen, ei heller mottatt noen begrunnelse for hvorfor Kpa kuttes fra ordningen.»

«Et bortfall av midler vil ha alvorlige konsekvenser for Kpa. Vi mister muligheten til å videreutvikle samlingen vår eller formidle kunsten slik samtidens krav til relevans, mangfold og inkludering tilsier. Midler til innkjøp er avgjørende. Når vi ikke lenger kan kjøpe inn nye verk, mister vi muligheten til å opprettholde samlingens aktualitet, og kjøpe inn og formidle kunst med faglig forankring. Det gjør det utfordrende både å beholde og å tiltrekke nye abonnenter, og det svekker rollen vår som en ikke-kommersiell aktør som gir kunstnere, visningssteder og gallerier nødvendig inntekt og synlighet.»

Kpas innkjøpsprogram har gjennomgående vært ledet av breddetenkning, både i form av uttrykk, representasjon, helt enkelt omfanget av narrativer som finnes i et komplekst norsk kunstliv. Slik sett har de en refleksiv, og i beste fall korrigerende funksjon i forhold til tendenser og dominanser som til enhver tid former innkjøpstenkningen i norsk kulturfelt.

«Kpa fungerer som et unikt bindeledd mellom kunstfeltet og arbeidslivet, ved at samtidskunst blir vist direkte på arbeidsplasser over hele landet. For mange er dette den eneste kontakten de har med kunst i hverdagen. Fordi samlingen stadig sirkulerer, får verkene nytt liv i ulike sammenhenger og møter et stadig skiftende publikum. Dette gjør at folk kan oppleve kunst utenfor de tradisjonelle institusjonene, og viser samtidig Kpas faglige tyngde både som innkjøper og formidler.»

Et nav i økosystemet
Kpa har i egenskap av å være en aktør med et aktivt, fremoverlent forhold til egen samling og innkjøpslinje blitt en vesentlig stimulans i det økonomiske økosystemet i norsk galleriflora. De utgjør sammen med de større, sentrale institusjonene en betydelig aktør innenfor den kommersielle konteksten som disse visningsstedene og galleriene opererer i. 

«Gjennom kombinasjonen av å være både en aktiv kjøper og en aktiv formidler, når vi ut til et større og mer sammensatt publikum enn mange andre kunstinstitusjoner», påpeker Greve. «Innkjøpene våre gir dessuten direkte økonomisk støtte til kunstnere, visningssteder og både kommersielle og ikke-kommersielle gallerier over hele landet. I et kunstmarked preget av kommersielt press utgjør Kpa en viktig motvekt – uten egeninteresse og med et tydelig samfunnsoppdrag.»

Da Kpa ønsker å tiltrekke seg også mindre arbeidsplasser følger det at medlemsavgiften må holdes på et nivå som ikke avskrekker mindre aktører og interessenter, hvilket igjen gir mindre handlingsrom når det gjelder på forøkelsen så vel som formidlingen av samlingen.

«Dermed blir tilskuddet enda viktigere», legger Greve til, og beskriver hvordan det «i motsetning til det som ofte diskuteres i offentligheten, opplever vi stor interesse for samtidskunst blant våre abonnenter. En betydelig del av midlene fra Kulturrådet går til innkjøp, men administrasjonen har også brukt midlene på flerårige satsinger med eksterne samarbeidspartnere. Alt dette er grunnen til at vi mener Kpa bør være støtteberettiget. Tilskuddet gjør ikke bare arbeidet vårt mulig – det gjør norsk samtidskunst tilgjengelig for et stort og mangfoldig publikum, hver eneste dag.»

Ingen garanti om videre tilskudd 
Steffen Håndlykken, som leder Arrangørutvalget for visuell kunst i Kulturrådet, har kommentert situasjonen i en e-post til Kunstavisen, uten at han i detalj kan uttale seg om enkeltsøknader, men forklarer at den nye ordningen, som er den største innunder visuell kunst, har ca. 40 millioner kroner til disposisjon, hvor 7,15 er tildelt gjennom tidligere vedtak. 

«Til de resterende 32,9 mil kroner kom det inn 95 søknader på til sammen 85,3 mil for 2026. Av disse ble det innvilget 21,4 mil til etablerte virksomheter og 11,5 til gjentakende aktivitet og utvikling, som er kategorien KPA hører til», forklarer Håndlykken, og legger til «I denne kategorien gis det ingen garanti eller forhåndsvarsel om videre tilskudd for nye søknader. Hver ny søknad vurderes uavhengig av tidligere tildelinger, og utvalget står fritt til å avslå søknaden.»

«KPA er en aktør med en lang historie og har levert et egenartet og verdifullt bidrag til kunstscenen i perioden de har mottatt arrangørstøtte fra Kulturrådet. Det er imidlertid stor konkurranse om midlene i ordningen og i denne runden ble ikke deres søknad prioritert.»

Usikker fremtid
Tapet av støtte vil også få konsekvenser for nettverkene og samarbeidsprosjektene som Kpa er involvert i, f.eks. samarbeidet mellom Kpa og masterstudentene fra Medium- og materialbasert kunst og Kunst og offentlig rom ved KhiO, som startet i 2023. Her har Kpa vært en drivkraft for å stimulere den sosiale, estetiske og kulturbyråkratiske infrastrukturen rundt unge kunstnere og kunststudenter. Dette «læringssamarbeidet» som Greve kaller det har som mål «å styrke unge kunstnerskap og gjøre samtidskunst tilgjengelig for et bredere publikum. Studentene får erfaring med formidling, veiledning i søknadsskriving, prissetting og salg av egne verk, samtidig som Kpa innkjøper arbeider til egne utstillinger. Vi ønsker å videreføre dette samarbeidet også i årene framover, men et bortfall av midler vil redusere muligheten til å gjøre det», forklarer hun. Dette samme gjelder det treårige samarbeidet med Oslo Open, hvor Kpa kjøper verk fra kunstnere tilknyttet festivalen».

Ser man på alternative finansieringsmuligheter, eller kan det gå så langt som å snakke om nedleggelse? 
«Kpa har satt i gang arbeidet med å finne alternative finansieringsmuligheter. Dette er en omfattende prosess som krever store ressurser for en liten administrasjon. Som mange andre kunstinstitusjoner har Kpa begrenset bemanning, og den store omstillingsprosessen Kpa allerede har gjennomgått – i tillegg til utfordringene under COVID-pandemien – har lagt et betydelig press på organisasjonen.»

«En eventuell nedleggelse kan vi ikke uttale oss om nå, men når kuttet utgjør en tredjedel av vårt totale budsjett, er bekymringen for framtiden reell», avslutter Sophie Greve.