fbpx Kunst på Kunst på arbeidsplassen

Kunst på Kunst på arbeidsplassen

Ingrid monterer tekstilverket ”The Sun`s Corona” av Aurora Passero i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Oda Broch
I motsetning til normale arbeidsplasser, byttes det kontinuerlig om på kunsten som befinner seg i lokalene til medlemsorganisasjonen Kunst på arbeidsplassen: de seks tusen verkene i samlingen skal først og fremst ut til kundene. 

Siden 1980 har Kunst på arbeidsplassen(Kpa) holdt til i et idyllisk, rødmalt trehus i Nannestadgata på Kampen. Hvordan forvalter og distribuerer egentlig dagens to ansatte, daglig leder Ingrid Wisløff Aars og kunstnerisk rådgiver Oda Broch, den enorme kunstsamlingen som inneholder både norsk, nordisk og internasjonal moderne kunst og samtidskunst? Og hvilken kunst er de omgitt av på egen arbeidsplass? 

I alle rom i det todelte huset finnes det kunst: i kasser og i hyller på lageret, i gangen som forbinder den ene bygningen med den andre, rundt om i den rommelige administrasjonsfløyen og, som her: på store arbeidsbord i verkstedet i 2. etasje. Her ligger tresnitt og fargetresnitt av den samiske kunstneren John Savio. Kunsten som befinner seg i verkstedet er tatt ut av gamle rammer ettersom de skal inn i nye utstillinger og konstellasjoner. På veien får de nye rammer av rammemakeren. En viktig del av Kpas kuratorarbeid går ut på å løfte frem sentrale kunstnerskap som har vært en del av samlingen i mange år, gjennom blant annet å knytte disse opp mot interessante samtidskunstnere. På denne måten revitaliserer og aktualiserer de samlingen. Ingrid og Oda er nå i siste fase av å fullføre en utstilling basert på tresnittene over, som etter planen skal føyes sammen med verk av Joar Nango og Silje Figenschou Thoresen innen utgangen av året. Foto: Mona Gjessing
Gunnar S. Gundersens «Komposisjon» ligger klar til ny innramming. Foto: Mona Gjessing

Siden nedstengningen i mars i år, har det tilhørt sjeldenhetene at de to ansatte har befunnet seg samtidig på arbeidsplassen. Kunstavisen fikk likevel rigget til et intervju med tilstrekkelig avstand på kjøkkenet i 1. etasje.

Ved kjøkkenbordet inntar Ingrid og Oda kaffe under Candida Höfers fotografi “The Metropolitan Museum of Art”. Foto: Mona Gjessing

Ingrid Wisløff Aars (IWA) og Oda Broch (OB) uttrykker stor begeistring over samlingen de forvalter, et økt innkjøpsbudsjett og alle de interessante og varierte arbeidsoppgavene gjennom uken: å kuratere utstillinger, å produsere kunstfaglige tekster, å reise rundt til kunder og holde foredrag om kunst i samlingen, og, ikke minst, selv å delta – hands on – i monteringsprosesser i alt fra storkunder som NRK og Kunnskapsdepartementet til mindre bedrifter som Leith Executive Education Norge AS og Ultimovacs.

Til venstre: Oda under monteringsprosessen av «Repro #2» av Ole Martin Lund Bø i NRK. Foto: Ingrid Wisløff Aars. Til høyre: Under en monteringsprosess i Kunnskapsdepartementet. malerier fra serien ”Shadow Canvas” av Lars Morell. Foto: Silje Sigurdsen.

Jeg ser at dere har utvidet tilbudet under koronapandemien ...?

IWA: Ja, vi har startet opp tilbudet som heter «Kunst på hjemmekontoret». Konseptet ble utviklet da vi begynte å se etter nye muligheter for å få kunsten ut. Vi merket oss etter hvert tendenser til at bedriftene begynte å holde litt fast på lommeboken og at de begynte å tenke annerledes om hvor de ansatte skulle være. Det å jobbe hjemme ble mer og mer utbredt, og vi tenkte at det å tilby kunst til hjemmekontoret kunne være en løsning.  

Ingrid Wisløff Aars og Oda Broch. I bakgrunnen: malerier fra serien ”Shadow Canvas” av Lars Morell. Foto: Silje Sigurdsen.

Hvordan foregår utlånsprosessen av kunst under normale forhold og hvordan pleide en dag på jobben å se ut før covid-19?

IWA: Innledningsvis tar bedriftene kontakt pr mail eller telefon og vi prøver å kartlegge kundens behov og ønsker. Noen har ikke særlig greie på kunst, andre er vel bevandret. Vi tar uansett en befaring i bedriften og samtaler med kunden. Deretter sender vi ut et forslag og har gjerne nok et møte hvor vi diskuterer ulike løsninger. Enkelte ganger er det interiørarkitekter som jobber med bedrifter som tar kontakt. Da kommer vi inn ganske tidlig i prosessen og det kan være morsomt. Jo tidligere vi er på i en sånn prosess, jo bedre. Da kan vi nemlig få et fint samspill med folk som tenker mer overordnet arkitektur og interiør, og så kan vi bryte inn og foreslå soner og egnede områder for montering av kunst. 

OB: Før covid-19 var vi daglig på kontoret og et par dager i uken hvor vi var ute hos kunder. På jobben her rydder vi nå, som vanlig, i kunsten vi får tilbake, setter frem nye utstillinger vi har kuratert – utstillinger som skal ut til kundene – og vi sender ut tekster til kundene om de kunstverkene de har lånt. Vi sender også ut tilbud om å komme og holde kunstfaglige foredrag i den enkelte bedrift. Det er jo noe vi er opptatt av: god formidling. Uten at det koster kunden noe ekstra, reiser vi rundt og holder foredrag om kunsten, for eksempel når de ansatte har lunsj. Dette gjør vi også nå, men selvsagt i langt mindre grad. 

IWA: Vi registrerer for øvrig at det ikke lenger er så lett å samle folk på arbeidsplassene. Det startet imidlertid lenge før covid -19; arbeidstakerne sitter mer spredt rundt omkring enn tidligere. En del sitter hjemme.

OB: Vår virksomhet handler også å holde kontakt med kunstnere og å oppsøke gallerier når vi skal gjøre innkjøp. Jeg elsker også en gang iblant å stå oppe i verkstedet og «nerde» litt; å reparere små saker, lage plaketter til bilder og slikt. Vi jobber dessuten sammen en del på lageret med å kuratere nye utstillinger fra samlingen.

Ingrid Wisløff Aars og Oda Broch haster bortover i retning av lageret. Foto: Mona Gjessing.

Hvordan er prosessen rundt et innkjøp til samlingen?

IWA/OB: Organisasjonens overordnede innkjøpsfilosofi har et fokus på mangfold, forstått som at ulike narrativer tilknyttet blant annet kjønn, etnisitet og kunstneriske uttrykk skal ha plass i samlingen. Innkjøp gjøres med utgangspunkt i årlige møter med vår kunstkomité, som har en rådgivende funksjon i forhold til den langsiktige utviklingen av samlingen. Samlingen bygges også fleksibelt opp med hensyn til de ulike kontekstene kunsten skal forholde seg til hos våre kunder.

Dere hadde nylig en utstilling, Return to Sender på Kunstplass, av et utvalg bilder som ingen arbeidsplasser vil ha. Var det noen innom som faktisk kunne tenke seg å vise de utstilte arbeidene i sine bedrifter? 

OB: Ja, vi fikk faktisk et par henvendelser i etterkant. Det var fra nye bedrifter som ønsket seg kunst som ikke bare skulle være dekor, men som skulle ha et innhold. Det var fantastisk å oppleve, og det gjorde at vi, for vår del, kjente på hvor viktig det er også å insistere på den «vanskelige» kunsten.

IWA: Det er på et vis lettere for oss nå å stå opp for denne kunsten enn det var tidligere. 

På Kunst på arbeidsplassens hjemmeside refereres det til en forskningsrapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) der det slås fast at kunst spiller en betydelig rolle for menneskers fysiske og psykiske helse. Er det noen bestemte verk her som dere er knyttet ekstra sterkt til?

IWA: Jeg tror at jeg kan si på vegne av oss begge at vi er knyttet til alle originalarbeidene vi har. 

Er det noe dere skulle ønske at alle visste om Kunst på arbeidsplassen?

IWA: Jeg tror ikke folk er helt klar over hvor mange fine kunstnerskap som finnes i samlingen vår. Samlingen rommer verk – både norske og internasjonale – på museumsnivå. At vi stadig også fanger opp helt unge kunstnere, er det kanskje heller ikke så mange som vet. Vårt siste innkjøp var av en 19 år gammel fotograf. Jeg tenker at forestillingene om Kunst på arbeidsplassen kunne ha godt av en oppdatering. Vi er stedet å oppsøke dersom en bedrift er interessert i samtidskunst av høy kvalitet, men også dersom det foreligger et ønske om å grave etter kunstskatter litt bakover i tid.  

OB: Det er dessuten liten risiko ved det å leie kunst av oss, samlingen er fullforsikret, og for de fleste er det noe veldig stimulerende i det å bytte ut kunsten med jevne mellomrom. På vår egen arbeidsplass, for å komme tilbake til det, henger vi opp kunsten som kommer «hjem» igjen, og så tar vi den ned når noen bestiller den igjen. Hva vi har på veggene hos oss er helt avhengig av hva som er inne på huset. For øyeblikket er 165 utstillinger av i alt 275 ute og ruller.

Kunst på arbeidsplassen

Kunst på arbeidsplassen (Kpa) er en medlemsorganisasjon med en kunstsamling på rundt 6000 verk. Ca 700 kunstnere – norske, nordiske og internasjonale – er representert i samlingen. Kunsten leies fortløpende ut til offentlige og private arbeidsplasser over hele Norge. 

Et utvalg kunstnere som er representert i samlingen: Jakob Weidemann, Frans Widerberg, Odd Nerdrum, Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen, Kåre Tveter, Vanna Bowles, Emma Wright, Torbjørn Rødland og Vanessa Baird. Samlingen inneholder også verk av kunstnere som Andy Warhol, Jeff Koons, Cindy Sherman, Thomas Struth, Candida Höfer, Jenny Holzer, Matthew Barney, Olafur Eliasson, Takashi Murakami, Raymond Pettibon og Damien Hirst.

Kunst på arbeidsplassen ble etablert av kunsthistoriker Dr. Philos Harry Fett i 1950.

Mer informasjon om både dagens Kpa og organisasjonens historie finner du her.  

Stikkord