Presenterer over 200 nyinnkjøpte verk

Installasjonsbilde, «En samling blir til», Gamle Munch 2025

Installasjonsbilde: «En kunstsamling blir til» åpner på Gamle Munch torsdag 23. januar 2025. Foto: Sindre Lundstrøm

Torsdag 23. januar er det duket for En kunstsamling blir til, en stor presentasjon av nyinnkjøpte kunstverk i Oslo kommunes kunstsamling. Kunsten stilles ut på Gamle Munch som et slags mellomstopp før den skal plasseres ut i offentlige rom. For kuratorene Ole Giskemo Slyngstadli og Per Gunnar Eeg-Tverbakk er ambisjonen ikke minst å synliggjøre hvordan Oslo kommunes kunstsamling jobber.  

Oslo kommune har lange og stolte tradisjoner for innkjøp og presentasjon av offentlig kunst. Vi skal faktisk helt tilbake til 70-tallet, nærmere bestemt syv år etter at Munchmuseet åpnet på Tøyen for første gang. Frem til 1990-tallet viste den kommunale avdelingen Ny kunst jevnlig fram den kunsten de kjøpte på huset. Dette stoppet i 2013, året Oslo bystyre vedtok å flytte Munchmuseet til Bjørvika. Nå blåses det liv i den i igjen. 

Åpner opp om arbeidsmetode 
«Kunst i offentlig rom» er et kjent begrep både i og utenfor kunstverdenen, nettopp av ordets egen betydning og oppfatning. «Kunstoppdrag» er det også bedre kjent som for de som jobber med å kjøpe inn, utplassere og formidle kunsten. Slike som Ole Giskemo Slyngstadli og Per Gunnar Eeg-Tverbakk, som begge jobber med kuratering, prosjektledelse og utvikling i Oslo kommunes kunstsamling.  

Til En kunstsamling på vei, som åpner på Gamle Munch torsdag, har de vært spesielt opptatt av å synliggjøre måten de arbeider på, gjennom en omfattende presentasjon av Oslo kommunes samlingspraksis. 

Ole Giskemo Slyngstadli og Per Gunnar Eeg-Tverbakk under montering på Gamle Munch

F.v: Ole Giskemo Slyngstadli og Per Gunnar Eeg-Tverbakk under monteringen på Gamle Munch. Foto: Sindre Lundstrøm

Vi vet at vår praksis og arbeidsmetodikk har påvirkning på byen vår og setter sitt preg på den. Det betyr mye for særlig kunstnerne. Vi tar ansvaret alvorlig og ønsker å diskutere våre arbeidsmetoder og retningslinjer med publikum, sier Giskemo Slyngstadli.  

Han mener at en kommunal samlingspraksis skal og være transparent og tilgjengelig for byens befolkning, for kunstnerne og kunstnerorganisasjonene.  

– Slik kan vi vurdere hvor treffsikre vi er eller om det er noe vi bør gjøre helt annerledes. Vi ønsker å vise frem vår arbeidsmetodikk og resultatene av den – både fordi vi er glade og takknemlige for det vi får lov til å gjøre, men også fordi vi ønsker å bli bedre, forklarer han. 

I perioden 2022 til 2024 har Oslo kommunes kunstsamling kjøpt inn omtrent 220 kunstverk, og kuratorene sier at de gjerne skulle stilt ut alle. Svært mye av kunsten er dog allerede integrert i byggene kunsten skal leve i. Andre kunstprosjekter er så store og omfattende at de kun kan representeres ved en bit av verket eller serien.  

Likevel vil denne presentasjonen by på flere kunstverk enn det som vanligvis blir vist i en vanlig utstilling. Eeg-Tverbakk fastslår dermed at presentasjonen vil gi en god pekepinn på omfanget, og skyter også inn at verkene som allerede er integrert i byen, blir vist i form av dokumentasjon i et eget rom på Gamle Munch. 

Montering av «En samling blir til», Gamle Munch 2025

Fra monteringen av «En samling blir til» på Gamle Munch. Presentasjonen speiler måten kunst blir lagret på magasiner når det ikke er utstilt eller utplassert. Foto: Sindre Lundstrøm 

Presentasjon og ikke utstilling 
For den observante leser brukes ordet «presentasjon» og ikke utstilling i denne sammenheng. Kuratorene forklarer at kunsten som kjøpes inn først og fremst utplasseres i kommunale bygg som skoler, eldrehjem, arbeidsmiljøer og andre offentlige rom.  

– Det er dit man må dra for å se kunsten, med noen unntak der kunsten havner på kunstutstilling. Kunstverkene som vises her på Gamle Munch vil ikke monteres på vanlig måte, men heller stå oppstilt langs vegger, plassert i hyller og på paller, alle likestilte, klare for utplassering, sier Eeg-Tverbakk. 

Ønsket er å gi publikum følelsen av at de er i et magasin – et rom på museet der kunsten oppbevares, og som publikum normalt sett ikke har tilgang til, forklarer Eeg-Tverbakk. 

Sarah Kazmi

Verk av Sarah Kazmi, kjøpt inn fra utstillingen «Cooking, Time?» på Interkulturelt Museum i Oslo. Foto: Sindre Lundstrøm

Favner bredt 
Presentasjonen byr på skulptur, tekstil, foto, videoverk, malerier, tresnitt med mer. I stor grad vises kunstnere som bor i Oslo, som også representerer nettopp byen de bor i. Kunstnere inkluderer Ingerid Jordal, Gardar Eide Einarsson, Ahmed Umar, Christopher Nielsen, Aase Guldbransen, kunstnerduoen Hjorth og Kjølaas (Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas), Marit Tingleff og Sarah Kazmi – med andre ord en god del kunstnere man ikke har sett stilt ut sammen på denne måten før. 

Giskemo Slyngstadli forteller at de med samlingen naturligvis ønsker å favne bredt og med dette også sikre seg historiene til osloborgerne. Han trekker spesielt fram kunstneren Sarah Kazmi, som de nylig har kjøpt inn tre verk av. Eeg-Tverbakk legger til at det er første gang de kjøper inn kunst til samlingen fra en med pakistansk bakgrunn. 

– Gjennom kunsten sin debatterer Kazmi førstegenerasjonsinnvandreres kultur, noe vi synes er veldig interessant og viktig å løfte fram. Det er et stykke kunst vi ser på som en spesielt viktig del av Oslos kulturhistorie, avslutter Slyngstadli. 

En kunstsamling på vei åpner 23. januar kl 18:00 og står til 16. mars på Gamle Munch. 

Saken ble oppdatert onsdag 22.01.25, kl. 09:40 for å inkludere riktig kreditering av kunstnerduoen Hjort & Kjølaas. 

    Stikkord