Hvor er kunstfeltets koblinger til FNs bærekraftsmål?

For oss som har jobbet med kunst i offentlig rom i 25 år, stiller vi spørsmål ved hvordan den utøvende kunsten kan finne gode koblinger til FNs bærekraftsmål. Kultur ligger som en understrøm i alle mål, men er sjeldent spesifisert eller henvendt til en utøvende bransje. Og siden bærekraftsmålene i stor grad synes å operere med et antropologisk kulturbegrep som tenderer til å mene at alt tillært er kultur, blir det vanskelig å gjenfinne våre virkefelt i disse målene. Det kreves derfor av oss at vi selv tolker, diskuterer og definerer vårt handlingsrom ut fra et kulturbegrep som er sektororientert og tilknyttet ulike uttrykkssjangre. Slik kan vi skape handling. 

Kunstens bidrag til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft 
I en 2023-rapport fra Telemarksforskning kalt "Mot en grønn og bærekraftig kultursektor”, ble forholdet mellom FNs bærekraftsmål og norsk kulturpolitikk undersøkt og kartlagt. Et betydelig funn var måten kultursektoren forstår sin rolle som en del av sosial bærekraft, men i mindre grad tilknyttet dimensjonene som omhandler økonomisk og miljømessig bærekraft.  

Aktiv deltakelse i kultur er en essensiell del av sosial inkludering. Imidlertid kan kultur også øke sysselsettingen og økonomisk vekst, blant annet gjennom å bidra til økt samfunnsdeltakelse, styrkning av minoritetsstemmer og samarbeid på tvers av generasjoner. Kunst- og kulturprosjekter skaper muligheter for å utvikle ferdigheter og kritisk tenkning. Vi har mye å lære av kunstneren som en innovatør, og av å bringe kunstneren inn som samtalepartner i områdeutvikling og gjennomføring av prosjekter.  

Kunst kan bidra til miljømessig bærekraft gjennom både nye produksjonsmetoder og -materialer, inkludert gjenvinningsmaterialer og ombruk. Kunstnerens materialkunnskap, håndverksferdigheter og utforskende holdning har overføringsverdi til andre bransjer – kunstneren kan være en innovatør for grønn omstilling.  

Dette er bare en kort introduksjon til kunstfeltets potensial i bærekraft, og en av mange innganger til å undersøke og belyse den betydningen feltet har innenfor rammeverket av bærekraftsmålene. Ettersom vi arbeider med kunst i offentlig rom spesifikt, velger vi her å gå dypere inn på dette og sette fokus på bærekraftsmål 11. Vi håper andre aktører tar stafettpinnen videre innenfor sine virkeområder. 

Kunstens rolle i bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn 
FNs bærekraftsmål 11 omhandler våre felles rom og har et særlig fokus på at verdens byer stadig vokser. Mål 11 består av ti delmål som peker på ulike utfordringer knytte til temaer som urbanisering, inkludering, forvaltning og redusering av klimagassutslipp. Her nevnes kultur eksplisitt i delmål 11.4, men kun som kulturarv, ikke som et aktivt bidrag til og en vital del av demokratiske og åpne byrom.  

Kulturarv og den skapende kunsten er to sider av samme mynt, og kunst i offentlige rom har en særegen mulighet til å bidra til bærekraftsmål 11. Potensialet er stort: Kulturarv og vern av denne virker samlende, skaper en følelse av felles identitet, stedstilhørighet og gir mening til hverdagen, og fremmer derfor i seg selv bærekraftsmål 5 og 10 som omhandler likestilling og mindre ulikhet. Men også samtidskunst kan bidra til dette. Kunst i offentlige rom kan prege våre byrom med uttrykk for vår egen tid og stille spørsmål ved vårt samfunn og identitet. Deltakelse, opplevelse og interaksjon med kunst stimulerer til refleksjon, empati og respekt – kjerneverdier i “inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige” byer og lokalsamfunn. Derfor er det begrensende at kultur kun nevnes som kulturarv, men sier lite om hvordan et aktivt, skapende kunst- og kulturfelt kan bidra.    

Kunst i offentlige rom: et virkemiddel og en del av løsningen  
Vi mener kunsten har sin plass innenfor bærekraftsmålene, både som sektor og kreativ prosess, metode og mål. Kunst i offentlige rom spesifikt kan forandre byrom til arenaer for offentlig debatt, fremme inkludering og bidra til mindre ulikhet. Kunsten, slik den evner å løfte fellesmenneskelig tematikk gjennom en ofte språkløs kommunikasjon, kan skape nye berøringspunkter for samtale og diskusjon, forståelse og empati på tvers av språk og kulturer. 

Fordi kunst i offentlige rom tilgjengeliggjør disse opplevelsene for alle, har den også positive bieffekter som igjen påvirker andre bærekraftsmål. Kunstens evne til å stille viktige spørsmål og komme med andre perspektiver bidrar til demokratibygging, og derfor også i arbeidet med å fremme fred, forståelse og læring. 

Mange offentlige kunstprosjekter gjennomføres i helsebygg og utdanningsinstitusjoner. Kunstens kapasitet for flerfoldige lesninger i møte med ulike mennesker innebærer også en tanke om estetikk som filosofi og sanselig erfaring, og som grunnlag for modning og mening. Slik har kunsten i offentlige bygg også særlig relevans i forhold til læring og helse, henholdsvis bærekraftsmål 3 og 4 som omhandler god utdanning, helse og livskvalitet.  

Hva nå? 
Vi har her løftet en problemstilling som vi mener det er avgjørende at kunstfeltet nærer et aktivt, evaluerende og stadig redefinerende forhold til. I møte med nye utfordringer og en verden i omstilling, må vi også undersøke kunstens rolle i bærekraftsmålene og hvordan vi kan virke og være en del av løsningen.  

Mange jobber i dag, og har gjort det lenge, enten bevisst eller ubevisst, med bærekraftsmålene, men potensialet og mulighetene er usynlige eller underkommuniserte. Kanskje handler dette om at vi selv må tolke, sette konkrete mål og skape vårt eget rammeverk for handling?  

Vi spør derfor: På hvilken måte bør kunstfeltet kobles til arbeidet med bærekraftsmålene? Gjennom en egen dimensjon for kultur, på lik linje med sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, som British Council fremlegger i sin rapport “The Missing Pillar. Culture’s Contribution to the UN Sustainable Development Goals” fra 2020? Eller bør vi jobbe for et eget, 18. bærekraftsmål for kultur som blant annet Spania har foreslått og fått gjennomslag for inn i EU gjennom den såkalte Cáceres-deklarasjonen fra 2023? Og hva tenker kunstfeltet her i Norge? 

Vi ønsker flere stemmer inn i ordskiftet om kunstens bidrag til arbeidet med FNs bærekraftsmål, som jo tross alt er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling. Dersom bærekraftsmålene skal være hovedlinja i kulturpolitikken, bør vi i større grad diskutere hvordan våre spesifikke fagfelt helt konkret kan bidra. Så hvilken rolle skal den utøvende kunsten spille idet den inkluderes?