30 år siden tyven takket for dårlig sikring av «Skrik»
Ruta til Nasjonalgalleriet ble knust ved bruk av en stige da Edvard Munchs ikoniske maleri Skrik ble stjålet 12. februar 1994. Foto: Stig B. Hansen / NTB
Edvard Munchs «Skrik» ble stjålet fra Nasjonalgalleriet for 30 år siden. Siden da er sikkerheten skjerpet betraktelig rundt maleriet.
«Takk for dårlig sikring» sto det skrevet på postkortet som lå igjen på gulvet i Nasjonalgalleriet etter tyveriet. I dag er det annerledes.
– Sikkerhetsarbeidet har blitt mer profesjonalisert, og vi fokuserer blant annet på å skape god sikkerhetskultur blant alle ansatte. Et viktig poeng er at vi må balansere sikkerhetstiltak mot publikums opplevelse av kunsten. Det aller sikreste hadde selvsagt vært å låse alle kunstverkene ned i et hvelv, men da hadde vi ikke løst samfunnsoppdraget vårt, sier avdelingsdirektør Rune Bjerkås ved Nasjonalmuseet.
12. februar 1994 er verdens øyne var rettet mot Lillehammer og åpningsseremonien for vinter-OL. Samtidig smeller det i Oslo. En stige er satt opp utenfor Nasjonalmuseet, og en rute er knust.
På innsiden er Edvard Munchs Skrik borte fra veggen, og på gulvet ligger postkortet med hilsenen fra mannen bak tyveriet, Pål Enger.
Den oppsiktsvekkende nyheten går verden rundt.
Skrik hang på denne veggen da det ble stjålet gjennom vinduet i Nasjonalgalleriet Foto: Stig B. Hansen / NTB
Glemmes ikke
– Det vil aldri bli hengt slik det gjorde den gang, i dag. Det var andre tider og andre sikkerhetskrav da, sier Bjerkås.
30 år etter et av norgeshistoriens mest kjente tyverier blir historien stadig tatt opp igjen.
Nasjonalgalleriet på Tullinløkka er blitt til Nasjonalmuseet på Aker brygge. En ny generasjon ansatte er kommet til, blant dem Bjerkås. Men historien om tyveriet har fulgt med på lasset.
– Det er noe som sitter i hukommelsen til institusjonen. Vi glemmer det ikke, sier Bjerkås.
Ny sikkerhetskultur
Bjerkås, som blant annet har ansvaret for drift og sikkerhet ved Nasjonalmuseet, påpeker at sikkerhetskulturen er annerledes i dag. Han forteller at det hjalp betydelig at Nasjonalmuseet flyttet i 2022.
– I et nytt og moderne bygg er det gjort en rekke sikkerhetstiltak, både bygningsmessige, tekniske og organisatoriske.
Bjerkås sier at det alltid vil være en risiko for at kunstverkene kan bli stjålet, men at sannsynligheten med dagens sikring er svært nær null.
Konservator Leif Einar Plahter ved Nasjonalgalleriet var fornøyd med å ha Munch-maleriet Skrik på plass i samlingen igjen i mai 1994. Plather viser hvor på bildet det finnes en liten skade. Foto: Knut Falch / NTB
Hindret aktivister
En annen utfordring for museets sikkerhet, er hærverk. Det er stadig en utfordring.
11. november 2022 forsøkte to aktivister å lime seg fast i rammen til Skrik. Samtidig filmet en tredje aktivist hendelsen. Maleriet ble ikke skadd.
– Gode planer og god beredskap gjorde at vi fikk hindret dem, sier Bjerkås.
Han forteller at mesterverket til Munch er beskyttet på linje med Leonardi Da Vincis Mona Lisa som henger på Louvre-museet i Paris. Senest 28. januar i år kastet to aktivister suppe på dette maleriet. Suppen traff glasset, og maleriet tok dermed ikke skade av suppeaksjonen.
– Det er mange faktorer som spiller inn når vi vurderer hva slags sikkerhetstiltak vi gjør overfor hvert enkelt kunstverk, blant annet verdi og sårbarhet, sier Bjerkås.
11. november 2022 måtte politiet rykke ut til Nasjonalmuseet da aktivister forsøkte å lime seg fast til rammen til Munch-maleriet Skrik på Nasjonalmuseet. to: Stian Lysberg Solum / NTB
Skrik-tyveriet i 1994
- Fakta om tyveriet av Edvard Munchs Skrik i 1994.
- 12. februar 1994 blir Edvard Munchs maleri Skrik stjålet fra Nasjonalgalleriet.
- To tyver satte opp en stige og knuste et vindu som ble brukt til å ta seg inn og ut gjennom - med maleriet.
- Da tyveriet ble oppdaget, lå det et postkort på gulvet i museet. «Takk for dårlig sikring» sto det på kortet.
- Bildet kom til rette igjen 7. mai samme år.
- Pål Enger nektet først å ha noe med tyveriet å gjøre. Han ble dømt til seks års fengsel og kjent skyldig i grovt tyveri, og anken til Høyesterett ble avvist. Han har i senere tid tilstått at det var ham som sto bak tyveriet.
- En medhjelper ble også dømt i saken.
Kilde: NTBs arkiv
