Hånd i oppvaskhanske, propper i tarmene

Mathew Cerletty, Mineral Spirits, 2023. Installasjonsbilde. Foto: Vegard Kleven

Nina Beier og Mathew Cerletty funderer over kommers estetikk, hverdagsmaterialer og legemets utfoldelse i to utstillinger på STANDARD (OSLO).

OSLO
Nina Beier
Buying and Selling
Mathew Cerletty
Mineral Spirits
STANDARD (OSLO)
Står til 28. oktober

Hyperrealistisk, pop-inspirert presisjonsmaleri står mot presisjonsbehandlet readymade i to utstillinger på STANDARD (OSLO). Førstnevnte lyser ut fra de store frontvinduene i galleriets fasade mot den grå og tungt trafikkerte Waldemar Thranes gate. Amerikanske Mathew Cerlettys Mineral Spirits er den typen maleri som kan by på mildt kulturkræsj for mollstemte nordmenn med behov for det dypsindige og uttrykksfulle maleri. Her er alt tilsynelatende glorete overflate, klare farger og skarpe kanter, som var det et oppslag fra en postordrekatalog.

Cerlettys utstilling består av ni malerier i ulike formater, fra mellomstore til relativt små, og fra kvadratisk til det smale, høyreiste Full Length Mirror – en, får vi tro, én til én-gjengivelse av et kroppsspeil. Motivene har i det store og hele tilknytning til slike, i og for seg begivenhetsløse, interiør- og bruksgjenstander. Den maleriske flaten er uten åpenbare spor etter pensler og hender, like kjølig pertentlig og tilsynelatende interesseløst utført som tingene den framstiller: fra en Kohler baderomsvask, et trafikkskilt som befordrer kjøring til høyre for midtrabatten og logoen til møbelkjeden Crate & Barrel til et par gule oppvaskhansker.

Mathew Cerletty, Mineral Spirits, 2023. Installasjonsbilde. Foto: Vegard Kleven

Håndbak eller håndtrykk
Help er tittelen på gummihanskene, med antydning om et dobbelt budskap. Hanskene er hjelpemiddel i husarbeidet. Slik de er framstilt av Cerletty kan de også tolkes som to hender løftet opp i hjelpeløshet og bønn. Eller er det heller snakk om en tvekamp – etter noen sekunders betraktning ser man jo at det er to høyrehender det er snakk om. Håndbak eller svett håndtrykk? Kanskje må de forstås i sammenheng med trafikkskiltet: Hold til høyre, ta til høyre, keep right – do it right.

Det kan vel tolkes både i retning av etisk kløkt i livet, og det å lykkes med det man bedriver – i dette tilfellet maleri i en verden som oversvømmes av bilder, farger, tegn og alskens andre visuelle fristelser.

Mathew Cerletty, Mineral Spirits, 2023.  På vegg: Bucky, 2023. Olje på lerret. Installasjonsbilde. Foto: Vegard Kleven

Utstillingen bærer selv en overskrift med dobbel klang. «Mineral spirit» er noe så prosaisk som white spirit eller terpentin, altså en av oljemaleriets mest grunnleggende bestanddeler og hjelpemidler. Den tynner ut fargen, og gjør den så tyntflytende og relativt sett motstandsløs i behandlingen som her. I den forstand er det interessant å bemerke at Cerletty benytter olje, og ikke den langt mer brukervennlige akrylfargen som man skulle tro kunne gjøre jobben vel så effektivt i arbeidet med såpass lite voluminøse motiver som disse.

Samtidig er det åpenbart at ordlyden «mineral spirits» peker mot noe mer eterisk, noe potensielt åndelig i det materielle og fysiske. Det er i så fall noe man må lete seg fram til, blant tingene så vel som i Cerlettys malerier. Fremmedgjortheten til tross; blir man med på den jakten viser Mineral Spirits seg som en innbydende og kapabel malerisk fundering rundt form og innhold, og bildets overflate og dybde i både bokstavelig og metaforisk forstand.

Nina Beier, Buying and Selling, 2023. Installasjonsbilde. Foto: Vegard Kleven

Uanstrengt omgang
Lenger inn i galleriet troner Nina Beiers to skulpturer. Buying and Selling er den danske kunstnerens femte utstilling på STANDARD (OSLO). Blant disse har oslopublikummet fått servert flere elegante estetiske presisjonspasninger, som de lekre porselenshundene og -vasene i utstillingen China i 2015, eller de radiostyrte, hårkledde lekebilene som smøyg seg mellom leggene til åpningspublikummet i “Man” to år seinere.

Beier viser også denne gangen en uanstrengt, instinktiv omgang med funnet materiale. Traffic, en røslig elefant i glassfiber som har levd sitt tidligere liv som sklie i en lekepark, tar plassen midt i rommet og bærer nå vekten av et solid lass skiferstein som er lempet over og gjennom dyrets midte. I veggen er et hudfarget, italiensk designer-badekar felt inn i sponplatene (Great Depression), og lager slik en senkning, et negativt rom i rommet. I sluket er en rull pengesedler unnselig, men megetsigende stappet inn som en plugg – eller en utstående navle i en vom som presser seg inn i arkitekturen. 

Detalj. Nina Beier, Great Depression, 2023. Foto: Vegard Kleven

Begge gjenstandene er nylakkert og blankpusset; slik korresponderer Beiers objekter med Cerlettys plettfrie maleri i rommene utenfor. Kombinasjonen av det lekne og ekstravagante får likevel en mørkere klang. Skulpturene antyder noe overbelastet og tilstoppet, hva enten dette angår kroppen – badekar og lekeapparat spiller naturligvis på legemets pleie og utfoldelse – eller sikter til noe mer systemisk og strukturelt. Tittelen på utstilling og verk inviterer til å la tankene streife, fra handel og kommers og globalt samkvem til mer nærgående vanskeligheter i tarmer eller tanker. Buying and Selling åpner med andre ord for gjenkjennelse på flere plan.

    Stikkord