Espen Blinge om kunsten som betyr noe nå
Heinrich Gogarten, Kvinner og barn i vinterlandskap, 1880, olje på lerret.
Mange av oss har måttet være mer hjemme i koronatiden. Da har ting vi har på veggen hjemme kanskje fått en annen betydning enn før? Kunstavisen har vært i kontakt med en rekke mennesker som sa seg villige til å svare på noen spørsmål rundt dette.
– Hvilket kunstverk har betydd ekstra mye for deg i denne tida?
– Et maleri av en ganske ukjent tysk kunstner, Heinrich Gogarten. Representant for den såkalte Düsseldorfskolen. Maleriet er olje på lerret, tittelen er Kvinner og barn i vinterlandskap. Det er malt i 1880. Mange av hans motiver en hentet fra det nordlige Tyskland.
– Hvor er verket plassert hjemme hos deg?
– Det henger over spisebordet i stuen flankert av et maleri av Astrid Johanne Johannessen på den ene siden og et skulpturalt motiv av Josef med Jesubarnet på den andre siden.
– Husker du hvor du fikk det fra og hvor lenge du har hatt det?
– Kjøpt for en billig penge på auksjon i Helsingborg for fire-fem år siden.
– Hvorfor har akkurat dette betydd ekstra mye for deg under koronapandemien?
– Det er som å gå inn i en annen tid. En tid av ro. Jeg har ingen romantisk forestilling om at «ting var bedre» da, tvert imot, men forestillingen i mitt hode viser en tid hvor tempoet var skrudd ned, mennesker mer samlet i seg selv og den daglige dont skapte tilfredsstillelse. Jeg ser et rolig vinterlandskap med noen skikkelser – en har sanket inn ved (så i det ser jeg varme og omsorg). Mor og barn på vei hjemover. Bildet er fredfylt, det er ikke noe mas, det er ingen trusler. Det er fredelig.
– De viktigste tingene oppstår ofte når man ikke prøver å kontrollere dem, sier Ragna Bley
– Vi måtte gjøre noe med kunstkritikken
– Kunsten fremstår noen ganger som mer virkelig enn verden rundt oss
– Jeg lever på en måte blant de døde, sier Gjertrud Hals