Det arrangeres for andre gang to tog i forbindelse med kvinnedagen i Oslo. Kunstavisen har laget en rask enquête for å finne ut hvordan kunstfeltet forholder seg til kvinnedagen i år.

Kunstavisen undersøker kunstfeltets forhold til kvinnedagen. Journalist: Tiril Flom / Video: Tove Sivertsen. Her avbildet: Elisabeth Haarr, kvinnefrontplakat fra 1973. Eier: Kvinnefronten / Nasjonalbiblioteket. 

Intervjuer

Kunstavisen undersøker kunstfeltets forhold til kvinnedagen

Kunstavisen har henvendt seg til fire kunsthistorikere som kjenner Odd Nerdrums kunst gjennom flere tiår. Dette for å vurdere kunstnerskapets betydning og for å nyansere bildet av at Nerdrum, i egne øyne, stadig er oversett.

Installasjonsfoto fra utstillingen «Odd Nerdrum – You see we are blind» på Fineart Oslo. Utstillingen står til 13.april 2022.

Mange av oss har måttet være mer hjemme i koronatiden. Da har ting vi har på veggen hjemme kanskje fått en annen betydning enn før? Kunstavisen har vært i kontakt med en rekke mennesker som sa seg villige til å svare på noen spørsmål rundt dette.

Reproduksjon av Victor Schramms (1865-1929) maleri 

Mette Walberg om kunsten som betyr noe nå

Mette Walberg forteller om Victor Schramms (1865-1929) maleri «Amour inconscient»

på Henie Onstad Kunstsenter i 2017. Foto: Anne Marte Naas / redigert av Kunstavisen.

Anne Marte Naas om kunsten som betyr noe nå

Anne Marte Naas om bærenettet fra Marina Abramović sin utstilling «The Cleaner»

Kunsten som henger i stuen til Sara-Lovise Ewertson (fra venstre) Patrik Söderstam: 

Sara-Lovise Ask Ewertson om kunsten som betyr noe nå

Sara-Lovise Ask Ewertson om «CRAFTY» av Patrik Söderstam og «Untitled» av Joel Billekvist

, 2014, litografi © Henrik Kleppe 2021. Foto: Henrik Kleppe

Otto Martinius Figenschou Pira om kunsten som betyr noe nå

Otto Martinius Figenschou Pira om Henrik Kleppes «Eye of the beholder»

Johanne Mohn Mørch (f. 1999) har valgt to kopper fra Magnor Glassverk AS. Designer: Teresa Bergerud. Dikt: Hans Børli «For det hender deg...» fra 1982 og «Men støtt kom nye vårer...» fra 1949. Foto: Privat.

Johanne Mohn Mørch om kunsten som betyr noe nå

Johanne Mohn Mørch om to kopper fra Magnor Glassverk

Mange av oss har måttet være mer hjemme i koronatiden. Da har ting vi har på veggen hjemme kanskje fått en annen betydning enn før? Kunstavisen har vært i kontakt med en rekke mennesker som sa seg villige til å svare på noen spørsmål rundt dette.

Espen Blinge om kunsten som betyr noe nå 

Espen Blinge om Heinrich Gogartens maleri «Kvinner og barn i vinterlandskap» fra 1880

Kunstavisen har stilt fire likelydende spørsmål til fire personer, Christine Amadou, professor i idéhistorie og instituttleder ved Institutt for filosofi, idéhistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo, Iben Rygh Bøe, student i utviklingsstudier og arabisk ved SOAS University of London, Ingvild Krogvig, kurator samling og utstilling ved Nasjonalmuseet, og Lise Mjøs, avdelingsdirektør kunst ved Kulturetaten, Oslo kommune.

 fra 2005 er en anti-statue av politimester Knut Rød, mannen som sto bak organiseringen av arrestasjonene av jødene i Oslo, og som senere ble frikjent under landssvikoppgjøret. Skulpturen har siden 2006 vært deponert og stilt ut i HL-senteret i Oslo, der den står i trappen foran undervisnings- og forskningsavdelingen. For ti år siden utga Torpedo forlag Erling Moestue Bugges bok 

 som første bok i sin Karavane-serie, der de inviterer forfattere fra ulike fagfelt til å skrive om kunstverk som har hatt innvirkning på sin tid og bidratt til å utvide kunst- og samfunnsdebatten. © Victor Lind/BONO 2020 Fotograf: Bomuldsfabriken

Hva gjør vi med portrettstatuene på sokkel?