Bokkunstneren – Kunstavisen

En solfylt onsdag i september møter jeg Henrik Haugan på Snøhettas dunkle bibliotek, omringet av priser, referansebøker og en rekke av Haugans egne titler. Mer presist har Haugan designet over 90 bøker i løpet av sin karriere, bøker som han nå har samlet i et lite, tjukt oppslagsverk ved tittelen «Henrik Haugan, 30 Years, 90 Books». Likevel påpeker han at det sikkert blir 100 før året er omme. Jeg blar meg gjennom et knippe av titlene mens vi snakker om boken, kunsten, og de mange formatene. For selv om Haugan i dag er å regne som en av Norges fremste bokdesignere, begynte karrieren hans i billedkunsten.

— Pappa var AD, og vi snakket alltid om dette rundt middagsbordet, så da jeg var liten ville jeg gjerne også bli det. Da jeg fikk en formingslærer på ungdomsskolen som overbeviste meg om å bli kunstner, tenkte jeg at det var fint å bli noe annet enn pappa. Jeg har anlegg for å nerde, og gikk istedenfor inn i kunsten med skylapper.

Haugan studerte kunst i 9 år, på SHKS (Kunst- og håndverksskolen), Central Saint Martins i London og Akademiet i Oslo, og på et tidspunkt var han en svært få i Norge som kunne jobbe med litografi profesjonelt. Det var derimot behovet for en mer stabil jobb som fikk han på sporet av design. Han fikk barn mens han gikk på akademiet og trengte en inntekt. Da ble et oppdrag knyttet til Lillehammer-OL begynnelsen på en ny karriere.

Haugan jobbet i designbyråer, men det var nettverket hans i kunsten som gjorde at han etter hvert fikk i oppdrag å lage kunstbøker. En katalog for Kunstnernes Hus regner Haugan som startskuddet for sin karriere som bokdesigner, etterfulgt av en katalog for den Nordiske Paviljongen i Venezia (2003).

— Bakgrunnen min i kunsten gjorde at jeg «startet litt på toppen». Mange unge designere ville gjort veldig mye for å få akkurat disse jobbene.

Bokjobbene er noe Haugan hele tiden har balansert mellom byråene og kveldsarbeid.

— Mange bokprosjekter innen kunsten har lave budsjetter, og tar minst et halvt år å lage. Da blir det ofte at jeg må sitte med ting på kvelden istedenfor.

Selv om Haugan i dag har startet opp forlaget Snøhetta Books med redaktørLine Aandal Røijen, vurderer han fortsatt fortløpende om prosjekter skal gjøres etter arbeidstid. Noen oppdrag er likevel mer åpenbare.

— Jeg kan jo ikke sitte og jobbe med bøker for Dronningens Grafikkpris på kvelden.

Du har blitt tildelt Grafills hederspris innen bokkunst. Hvordan forholder du deg til ordet bokkunst — både i eget arbeid, og som betegnelse?

— Bokkunst høres jo veldig gammeldags ut, begynner han.

— Kunstboken følger ofte noen veldig faste rammer, som gjør at det er et lett språk å forstå. Hvis du bryter det, sier du dette. Når alle disse tingene spiller på lag kan det løftes til noe bedre enn alle kunne forestille seg da de gikk inn i prosjektet.

Haugan forteller om utstillingskatalogen han gjorde til Melgaard + Munch-utstillingen i 2016. De begynte på boken et halvt år før, før de visste hvordan utstillingen skal se ut.

— Den ble jo litt eksperimentell, så vi tenkte den ville ligge litt på siden av utstillingen. Men så endte utstillingen med å ligge ganske tett opp mot boken.

1 / 3

Har du et drømmeprosjekt?

— Jeg leter heller etter hvordan jeg kan gjøre et hvilket som helst prosjekt så bra som mulig.

Haugan drar frem en annen bok, om en utstilling for Historisk Museum med temaet følelser i antikken og det Gamle Egypt.

— Alle objektene, slik som romerske hoder måtte fotograferes på nytt, med så mye følelser som mulig. Det klassiske, kliniske museumsfotoet ga ikke samme effekt. Det var gøy å kunne jobbe med et museum som var villige til å investere i dette for at ideen bak utstillingen skulle komme tydeligere frem.

Du har designet nesten 100 bøker på 30 år. Med andre ord er kanskje ikke boken så utrydningstruet som vi gjerne tror?

— Nei, den lever så lenge folk fortsatt er opptatt av å ta på og bla i bøker. Det jeg lager er stort sett pointless på en iPad. Du leser formatet, overflaten, papiret, omslaget.

1 / 3

Han peker på en oransje, stoffinnbundet bok på bordet foran oss [red. se bildet over]. Omslaget har en mønstret tekstur som best leses i samspill med øynene og fingertuppene.

— Det som har drevet meg mer og mer mot bokdesign, som billedkunstner, er at du vil lage noe. Boken er et lite monument over en eller annen prosess. Et ønske om å skape noe som er det den boken blir. I motsetning til å være alene på atelieret, møter du så mange mennesker gjennom bokdesign. Man må kommunisere og skape noe sammen som man ikke kunne forestilt seg alene.