Flyktningfoto uten katastrofedimensjon

Hilde Honerud: The Contrast Between the Photographed Moment and All Others
Bærum Kunsthall, Fornebu
7.mai – 30.mai 2020

I forbindelse med koronapandemien har forholdene i den overfylte flyktningleiren Moria, på Lesvos i Hellas, fått ny oppmerksomhet. Her lever over 20 000 mennesker i en leir som er dimensjonert for 2 800. Den dagen smitten kommer innenfor gjerdene vil dødstallene skyte til himmels. De sanitære forholdene er elendige, og noe så grunnleggende og enkelt for smittevernarbeidet som det å vaske hendene, er en fjern drøm for de fleste som bor der. Det er verken nok vasker eller vann.

Hilde Honeruds bilder går rett inn i denne virkeligheten – uten å dramatisere.  Bildene hennes viser et alternativ til den krisemaksimeringen vi er blitt vant til å se. Fotografiene er blitt ekstra aktuelle under koronakrisen, da det kom krav om at Norge måtte hente barn ut fra Moria før smitten invaderte leiren. Oppropet støttet opp om arbeidet som organisasjonen Dråpen i havet og de mange nordmennene som har jobbet frivillig med flyktningene, har gjort i en årrekke.

Kunstfotografen Hilde Honerud har også vært i Moria. Hun har jobbet med organisasjonen Yoga and Sports for Refugees. Fotografiene i utstillingen i Bærum Kunsthall viser Hilde Honeruds observasjoner fra ulike aktiviteter, som yoga; svømming; bryting; muay thai; kung fu; kick-boksing; parkour; bodybuilding; og boksing. Ifølge Bærum Kunsthalls informasjonstekst bruker organisasjonen idrett for «å hjelpe folk å finne verdighet og mening, samt den mentale og fysiske styrken som kreves for å gjennomgå monotonien, frustrasjonen og stagnasjonen flyktningene opplever i den nåværende situasjon.»

Hilde Honerud: «The Contrast Between the Photographed Moment and All Others #8» (2020). © Hilde Honerud / BONO – Foto: Hilde Honerud

Som en følge av reiserestriksjonene under koronakrisen skulle jeg skrive en omtale av Østlandsutstillingen i Kunstbanken på Hamar. Jeg studerte kunsten på skjerm, og da jeg kom til Hilde Honeruds bilder ble jeg imponert. Men jeg tok grundig feil. Jeg trodde det var malerier i en ultranaturalistisk stil, klinisk observert og presist malt. Jeg ble imponert over måten bildene skildret realistiske utsnitt av virkeligheten. Jeg ble fascinert av fargene og skarpheten som lot meg telle brettene i bukselinningen.

Jeg ble ikke mindre imponert da jeg fant ut at jeg hadde misforstått. Nå som jeg har studert fotografiene i virkeligheten kan jeg bekrefte at den tekniske gjengivelsen og skarpheten er av ypperste klasse. De presise komposisjonene fascinerer. Lyset gir fargene en egen karakter. Den tredje dimensjonen som fascinerer er fraværet av krisemaksimering. De menneskene som trer frem gjennom fotografiene er verdige individer, mennesker med en stolthet og ferdigheter som fortjener oppmerksomhet. Fotografiene konsentrerer seg om situasjonen. Det er knapt noen detaljer som avslører at dette er fotografert i en av de verste flyktningleirene i Europa. 

Med tittelen «The Contrast Between the Photographed Moment and All Others» markerer Hilde Honerud (født 1977) at hun ønsker noe annet og mer enn det et tradisjonelt reportasjefotografi ville vist. Hun er opptatt av det avgjørende øyeblikket. Det som skiller et kunstverk fra alt det andre vi ser og opplever til daglig. Og det er tydelig at disse bildene er sett, komponert og skapt med blikk for det ekstraordinære i den daglige rutinen. Bildene trenger ikke være fra en flyktningleir. Men når de er det, blir vi også klar over at det finnes muligheter i den hverdagslige tralten. Det er mulig å skape fantastiske øyeblikk i en deprimerende sammenheng. Det gjør at flyktningene, hvis identitet vi egentlig ikke får avslørt, blir mennesker med en fremtid. Ikke bare et tall i en statistikk.

lars.elton@kunstavisen.no