Brytekunst som i sporten bryting

Tobias Alexander Danielsson: Handlinger / Actions
RAM galleri, Oslo
5.mai – 30.mai 2020

Det tar ikke mange sekundene i Tobias Alexander Danielssons utstilling «Handlinger / Actions», før tankene bringes over i sportens verden. Like innenfor inngangen i Galleri RAM, godt synlig gjennom det store vinduet mot gaten, henger utstillingens signatur- og tittelverk «Handlinger». Det er en cirka tre meter høy skulptur bestående av tekstilremser, plastslanger og utstyr som minner om ting du finner i treningsstudio og ulike idretter.

Tobias Alexander Danielssons signaturverk og utstillingens tittelverk «Handlinger» (2019) synes godt gjennom det store vinduet mot gaten. © Tobias Alexander Danielsson – Foto: RAM Galleri

Den opplevelsen trenger ikke nødvendigvis være korrekt. Andre kan få assosiasjoner til bærestropper og andre hjelpemidler som brukes til å løfte, som i flyttebransjen. Eller i helsevesenet. Men for de fleste vil ganske sikkert inntrykket som skapes føre tankene til idrett. Den viktigste grunnen til det er Danielssons bruk av kraftige farger, gult og grønt, som gjerne assosieres med idrettstøy. Når det er sagt skal det ikke glemmes at skulpturen, som henger fra tak til gulv, også kan betraktes som en dynamisk utforsking av ulike fysiske størrelser og forholdet mellom dem. Den vertikale strukturen er en sammenfiltring av former som griper inn i hverandre og skaper fascinerende opplevelser av volum og struktur.

Tobias Alexander Danielssons «Festepunkt 01 – 08» (2019). © Tobias Alexander Danielsson – Foto: RAM Galleri og Lars Elton

Det er ikke ofte kunstverdenen interesserer seg for sport. Umiddelbart tenkte jeg på Kjetil Kauslands dypdykk i den brutale idretten MMA/Mixed martial arts. På 2000-tallet gikk han, som relativt uerfaren utøver, reelle kamper med proffe utøvere av kampsporten. Han iscenesatte det hele som et kunststunt, der den fysiske handlingen i kampen ble betraktet som en performance, og fotografier og filmdokumentasjon kunne brukes i utstillinger etterpå.

Tobias Alexander Danielssons flagginspirerte «Kamp» (2020) (til høyre) med «Vippepunkt 01 – 04» (2019) i bakgrunnen. © Tobias Alexander Danielsson – Foto: Lars Elton

Grunnen til at minnet om Kauslands MMA-kunst dukket opp finnes litt lenger inn i galleriet. I den indre avdelingen henger Danielssons «Vippepunkt» på veggen. Fire brede og dekorerte bånd som leder mine tanker til sumobrytere. Grunnen til at jeg assosierer til de overvektige, japanske bryterne, er de overdrevne dimensjonene: De doble, sammenhengende båndene er 42 centimeter brede og over to meter høye (eller over fire meter lange). En annen grunn til assosiasjonen er materialene de er laget av, som frottehåndklær og skinn – også det ting som forbindes med idrett. Og til slutt kommer applikasjonene på båndene, vakre ornamenter som kan minne om både brytere i aksjon og asiatiske skrifttegn.

Detaljer av Tobias Alexander Danielsson «Vippepunkt 01 – 04» (2019). © Tobias Alexander Danielsson – Foto: Lars Elton

Andre elementer i utstillingen kan også knyttes til idrett – selv om det ikke er like opplagt i de andre tilfellene. Serien «Festepunkt 01 – 08» er en serie fargesterke bånd som er festet i en ring i hver ende. De er bakt inn i klar plast, og de gir assosiasjoner til svettebåndene en del idrettsutøvere har rundt håndleddene. «Kamp» minner om et flagg der det henger på en stang midt i lokalet som minner om flaggstengene hvori mange fester sine balkongflagg.

Tobias Alexander Danielssons «Strekk 01 – 02» (2019). © Tobias Alexander Danielsson – Foto: RAM Galleri

Resten av utstillingen – tre utgaver av tekstile assemblager kalt «Strekk», rammeverket «Rift» og det (i denne sammenhengen) lille «1X2 (nyanser)» – har ikke nevneverdige assosiasjoner til idrett. Men de er, som resten av kunstverkene, preget av godt sømhåndverk og overraskende materialsammensetninger: Tobias Alexander Danielsson (født 1987) bruker både bomull, frotte, plast, nylon (som er et plastbasert tekstil fremstilt av olje), akryl (plast det også), linoleum (naturmateriale), tre og metall (uspesifisert). Alt dette gjør utstillingen, til tross for et relativt stillferdig uttrykk, til en sammensatt og variert opplevelse. Særpreget forsterkes ved at en stor del av tekstilene har en personlig historie. Og den utstrakte bruken av plast, som normalt ville vært kritikkverdig, er akseptabel fordi det er gjenbruk: Det er bedre at plasten blir brukt i kunst enn at den forsøpler naturen.

lars.elton@kunstavisen.no