Vil bidra til at hovedstaden får et kvensk navn

Ved rulletrappene ned til T-banen inne på stasjonen skal Mellem vise verket Ušlu, en stor, gjennomsiktig boks som er «fylt til randen» med plantefargede ulltekstiler i brune og gule nyanser. Hun har tidligere vist arbeider på denne måten, blant annet på Vigelandmuseet i 2024 og Høstutstillingen i 2023.

– Hver boks blir komponert spesifikt for hvert utstillingssted, og denne gangen er den større, med flere nyanser, enn tidligere, sier hun i en e-post til Kunstavisen.

Mellem arbeider med ull, never og tre i møtepunktet mellom käsityö, tradisjonelt kvensk kunsthåndverk, og samtidskunst. Plantefarging er en eldgammel teknikk. Til dette prosjektet har kunstneren brukt steinlav og einer fra tradisjonelle kvenske områder i Troms og Finnmark.

– Steinlav eller fargelav har lang historie som fargeemner til ull, mens einer tradisjonelt har hatt andre bruksområder i husholdningen og som medisin, informerer hun.

I tillegg til sitt engasjement innen tradisjonelle kvenske teknikker, er Mellem en aktiv forkjemper for synliggjøring av kvenske samtidskunstnere. Hun har vært med på å etablere både Kvensk kunstnerforbund (Kväänitaitheiliijat) og Kvenbiennalen (Kväänibiennaali), som åpnet 15. mars på Nordnorsk kunstmuseum.

– En varm potet
Det tradisjonelle kvenske området strekker seg fra Bottenviken og nordover til Ishavet, fra Lofoten til Kolahalvøya i nordøst. Ifølge Databasen for kvenske stedsnavn er det hovedsaklig i Troms og Finnmark at kvenske stedsnavn er utbredt – i områder der det også er nordsamiske og norske navn.

Databasen er underlagt Språkrådet, som har hatt hovedansvaret med å styrke minoritetsspråk som kvensk og samisk siden språkloven ble vedtatt i 2021.

– Stedsnavn er alltid en varm potet både i samisk og kvensk sammenheng, spesielt i Nord-Norge. For mange kan stedsnavn føles veldig personlige, og mange har sterke meninger om uttale og skrivemåte.

Mellem refererer til debatten om kvensk navn på Oslo som har gått de siste årene, der forslag inkluderer Uslu og Ušlu. Motstandere argumenterer blant annet med at hovedstaden ligger utenfor de tradisjonelle kvenske områdene. For Mellem holder dette imidlertid ikke mål.

– Kvener bor ikke lenger kun i de tradisjonelle områdene, det bor kvener i hele landet, spesielt i Oslo. Burde ikke hovedstaden da ha et kvensk navn, som er grammatisk riktig?

Ved å bruke stavemåten Ušlu håper Mellem å bidra til at Oslo kan få et kvensk navn.

– Et av hovedargumentene for at Oslo skal få kvensk navn er at man trenger historiske kilder på bruk. Ved å ha Ušlu som tittel, vil navnet spres i flere forum, og det vil lages mange kilder som nevner navnet, avslutter hun.