Visuell reise gjennom norsk hiphopkultur
Øyvind Holen (t.h.), forfatter av boken «Hiphop-Norge» og Kontur-forlegger Martin Berdahl Amundsen, som står bak utstillingen om hiphopkulturen i Norge igjennom 40 år. Foto: StayOne / Kontur forlag / NTB
At det er 40 år siden hiphop kom til Norge, feires med en utstilling – og en ny bok, som ifølge forfatter Øyvind Holen fyller flere hull i norsk hiphophistorie.
Boken «Hiphop i Norge» ble sluppet lørdag 9. november, under åpningen av utstillingen « Hiphop-Norge 40 år » på Grønland Boulebar i Oslo.
Bak står Martin Berdahl Amundsen i Kontur forlag, som satser på bøker om subkulturer så vel som om musikk, kunst, film og mote.
Utstillingen vil vise hvordan hiphopkulturen har utviklet seg i Norge fra 1984 til i dag gjennom en visuell reise – med vekt på hvordan sjangeren har gått fra å være en marginal bevegelse til å dominere popkulturen innen musikk, mote, dans og kunst.
«Hiphop-Norge» gir ifølge forfatter Holen plass til både pionerer og parenteser, og byr på mye mer stoff om dans og graffiti – som også er viktig i hiphopkulturen – enn i de to foregående bøkene han har skrevet om sjangeren.
Første gang Holen skildret historien til det som for mange i dag først og fremst forbinder med musikken, var i 2004 med utgivelsen «Hiphophoder. Fra Beat Street til bygde-rap», som fikk en oppfølger i 2018.
I en kort samtale med Kunstavisen skisserer Øyvind Holen vesentlige forskjeller mellom den aktuelle utstillingen på Grønland Boulebar og den nylig avrundete utstillingen Norsk hiphop 40 år på Oslo Negativ.
–Min rolle i denne utstillingen har vært å skrive en bok som tar for seg historien om hiphop i Norge, og bok og utstilling har vokst fram i symbiose med hverandre. Vi tar for oss hele utviklingen fra 1984 og frem til i dag, og utstillingen rommer ikke bare fotografi, men utstyr, klær, gjenstander, løpesedler, avisartikler, film, skisser, kunst med mer, samlet inn fra rappere, dansere, dj-er og graffitimalere. Utstillingen på Oslo Negativ var i hovedsak en fotoutstilling, som dessuten hadde tyngdepunktet i bilder fra 2000-tallet. Det eldste bildet var fra 1991. Sett sammen viser de to utstillingene et interessant og til dels utfyllende bilde av norsk hiphophistorie, den ene viser røttene, mens den andre viser hvordan enkelte artister fra dette smale og sære undergrunnsmiljøet ble rapstjerner.
Forøvrig har det vært gjort flere forsøk på å dokumentere hiphopkulturens utvikling nå det siste året. De eneste som ikke har kjent på et ansvar rundt formidling av dette norske hiphopjubileet er de store museumsinstitusjonene, la oss håpe de kommer sterkere tilbake til 50-årsjubileet, avslutter Holen.
