Mona Gjessing har sjekket temperaturen på Trondheims kunstscene

Saken er oppdatert 13. desember 15.30

Wold Visningsrom
Tútor Mingyúr aka Tommy Olsson
Gold is my favourite colour
Arbeider på papir
Åpning 1. desember. Visning på forespørsel

Det er ingen tvil om at interessen for Trondheims kunstscene har økt etter at kunstner og kritiker Tommy Olsson flyttet oppover. Olsson skriver hyppig kunstanmeldelser fra visningssteder i byen og får det – gjennom tekstene i Klassekampen – til å virke som om man går glipp av det meste dersom man ikke holder seg à jour med hva som skjer i Trondheim.

Tidligere i høst var Olsson imidlertid representert i Kunstnerforbundet i Oslo med en serie akvareller i utstillingen It was a pleasure then, og en rekke av arbeidene på papir demonstrerte at det å bosette seg rett ved Nidarosdomen har satt sine spor. Olssons visuelle grubling og egenartede, iblant humoristiske fabuleringer rundt forholdet til den mørke, store kirken med det vakre rosevinduet som fremstiller dommedag, rørte i alle fall meg.

Utstillingen Gold is my favourite colour i Wold Visningsrom er til dels overlappende med utstillingen i Kunstnerforbundet, men er supplert, blant annet, av den blodferske, nærmest vibrerende akvarellen Libertatia Euphoria med teksten «Centro di gravità permanente» [red. permanent tyngdepunkt] påført med kulepenn nederst til venstre på arket. Også i dette arbeidet figurerer en til dels abstrahert fremstilling av rosevinduet – det oppleves som bildets heftig bankende hjerte.

Det er vanskelig å unngå å bli utfordret av intensiteten i Tommy Olssons uttrykk og Ragnar B. Wold, som driver Wold kunstformidling, fremsto ved mitt besøk i utstillingen – bare for å ha nevnt det – som noe i nærheten av den ideelle kunstformidler: kunnskapsrik, seriøs og imøtekommende.

Trondheim Kunstmuseum – Gråmølna
Marte Elise Stramrud
Reis deg
Skulptur
Står til 15. januar 2023

Marte Elise Stramruds skulpturer handler ikke om perfeksjon, men, slik det står beskrevet i teksten som ledsager utstillingen på Gråmølna, heller om utforskning og prosess. I hovedrommet i utstillingen står syv storskala skulpturer diagonalt i rommet. De massive, rikt ornamenterte, saftig glaserte, liksom spill levende skulptur-kroppene oppleves som en liten kampklar tropp – klar til å rykke frem. 

Installasjonsbilde fra Marthe Elise Stramrud: Reis deg, på Trondheim kunstmuseum, avdeling Gråmølna. I forgrunnen Marthe Elise Stramruds 1557, Høybrent steingods, 2022. I bakgrunnen: Sara Hornemans Interiør, udatert (fra Trondheim kunstmuseums samling). Foto: Lili Zaneta / TKM

Tittelen Syv søstre (1554, 1661, 1552, 1514, 1555, 1515) gir, blant annet, assosiasjoner til norske romantiske landskapsmotiver, især Theodor Kittelsens illustrasjon De syv søstre, der fjellkjeden som strekker seg tvers over bildet er bygget opp av kvinneskikkelser. Stramrud har for øvrig innlemmet to malerier fra Trondheim Kunstmuseums samling i den aktuelle utstillingen, nærmere bestemt interiører av Harriet Backer og Sara Horneman.

Maleriene med hjemlige motiver vises sammen med Marte Elise Stamruds svære, glaserte krukker som tar plass i rommet og er yndige og vanskelige å rokke på en og samme tid. Stramruds kommando «Reis deg» oppfordrer nokså rett fram kvinner til å fortsette å stå opp for å sikre en bedre kjønnsbalanse i kunstsamlingene. Jfr. tematikken i boken Keramisk faktaopplysning, tidligere anmeldt av Kjetil Røed i Kunstavisen.

Trøndelag senter for samtidskunst
Wendimagegn Belete
Your Gaze Makes Me
Står til 18. desember

Den monumentale og enigmatiske fotoinstallasjonen Your Gaze Makes Me (2020-2021) av Wendimagegn Belete på Trøndelag senter for samtidskunst sammenføyer 264 svart-hvitt portretter funnet i digitale, vestlige etnografiske arkiver og 264 ulike afrikanske gjenstander; afrikanske skulpturer, bruksgjenstander, masker, smykker, skriftruller, talismaner og seremonielle artefakter. Samt enkelte egenproduserte objekter, slik det står i teksten som ledsager utstillingen.

Utstillingen er dobbelt gåtefull og dermed vanskelig for publikum å tyde fullt ut: vi kjenner ikke de portrettertes identitet og vi kjenner ikke fullt ut bruksområdet til de fysiske gjenstandene som er montert på portrettene.

Beletes verk er inspirert av etiopiske fortellinger, av kulturarv og identitet, historiefortelling og eierskap, basert på en omfattende innsamling av arkivmateriale knyttet til afrikansk identitet, reiser Belete spørsmål om eierskap til fortellingene våre og hvordan fortid og nåtid gjensidig påvirker hverandre. «Etiopias krigshistorie har gjort landet til et symbol på afrikansk uavhengighet. Flere afrikanske land og den panafrikanske bevegelsen (som søker et globalt afrikansk fellesskap) har adoptert det etiopiske flaggets farger. Etiopias frigjøringskamp har også lagt grunnlaget for flere afrikanske anti-kolonialistiske bevegelser og inspirert afro-amerikanske bevegelser (som bl.a Black Power og Black Panthers) og rastafaribevegelsen på Jamaica. Etiopiernes historiske innsats har i stor grad formet folkets identitet og selvfølelse, men er likevel ukjent for mange. Med dette som bakteppe undersøker Wendimagegn Belete sin egen historie og betydningen for nye generasjoner etiopiere».

Det jeg savner i den aktuelle utstillingen er en fyldigere tekst som kunne ledet meg lengre innover i problematikken Wendimagegn Belete belyser gjennom det aktuelle verket.

Wendimagegn Belete presenterte første gang installasjonen i den 6. internasjonale prisutstillingen Future Generation Art Prize 2021 ved Pinchuk Art Centre i Kyiv Ukraina 25.09.2021 - 27.02.2022. Utstillingen var planlagt vist ved Veneziabiennalen 2022, men på grunn av Russlands invasjon av Ukraina ble dette ikke mulig å gjennomføre.

Hilde Mørch intervjuet Wendimagegn Belete i Kunstavisen, januar 2020.

Fra utstillingen The Future is __________. på Trondheim kunstmuseum. Her: Anja Carr: Missed Call, 2019 og Soup Series, 2019 © Anja Carr / BONO 2022. Foto: Lili Zaneta / TKM

Trondheim kunstmuseum
The Future is _________
Står til 5. mars 2023

I år er det femti år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet, og mot slutten av av Skeivt kulturår 2022 har Trondheim kunstmuseum laget en utstilling som både ser tilbake på 70-tallet og reiser spørsmål om hvor vi er om 50 år.   Utstillingen byr, blant annet, på berusende / sanselig stimulerende videoverk av helt store navn som Pipilotti Rist og Jeremy Shaw og er inspirert av science-fiction sjangeren og hippiebevegelsen. Utstillingens tittel er The Future is _________ og mønstringen av svært forskjellige kunstverk inviterer på hvert sitt vis publikum til selv å koble inn fantasien og å pønske ut svarene på hvordan fremtiden vil arte seg. Utstillingen vekker nysgjerrigheten allerede i det man trår inn i resepsjonsområdet: et foruroligende lydbilde tilhørende en av videoene montert i 2. etasje veksler jevnlig med støyen fra en akselererende bil. Hva venter oss når vi går opp trappen? The Future is _________. ledsages av en katalog med tekster som, forfriskende nok, også problematiserer Pride-markeringene, slik som teksten Er samtiden skeiv? av Andreas Breivik.

K.U.K.
Arne Ekeland
Utstillingen står til 26. februar 2023

Det prisvinnende bygget Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.) med dets mange gode visningssaler for kunst og den tilhørende samlingen på nærmere 1000 verk som hører med, er en unik gave fra Kjell Erik Killi-Olsen til Trondheim. Gaven er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng. Da jeg besøkte Trondheim huset bygget hele seks kunstutstillinger – hver især montert med omhu – men den største og viktigste av disse var helt klart utstillingen med malerier og tegninger av en av 1900-tallets fremste norske kunstnere, Arne Ekeland. Her snakker jeg kun om sistnevnte utstilling og det gjør jeg av en bestemt grunn. Den unike utstillingen rommer i alt 30 malerier og 40 tegninger av kunstneren, herunder flere verk som vises for aller første gang. Jeg hadde før avreise høye forventninger til presentasjonen av og innføringen i Arne Ekelands kunstnerskap, men bortsett fra en liten folder laget i forbindelse med utstillingen, var det på gjeldende tidspunkt på K.U.K. ikke produsert hverken kontekstualiserende veggtekster eller angitt en eneste knagg i utstillingen til å henge kunstnerskapet på. Jeg så kun små skilt med tittel på verk og årstall. For besøkende som allerede har Ekelands kunstnerskap godt innunder huden, er dette garantert en tilfredsstillende utstilling. Mest sannsynlig ikke slik for et alminnelig interessert publikum, for utstillingen mangler fullstendig informasjon om epoker, utvikling, kunstneriske grep og sammenhenger. Jeg kunne ikke mer om Ekeland da gikk ut enn da jeg gikk inn.

K.U.K. holder seg helt åpenbart – det har latt seg observere helt siden åpningsutstillingen i 2021 – med en dyktig kunstnerisk leder og en dynamisk daglig leder. Bygget driftes imidlertid kun med egne midler, gjennom salg av kunst, utleie av lokaler, privat kapital og Kjell Erik Killi-Olsens øvrige virksomhet. Spørsmålet er om det overhodet eksisterer et budsjett til formidling av utstillingene? Slik fremstår det beklageligvis ikke nå.

Utstillingen står imidlertid til langt ut i februar og kanskje er det allerede en katalog på vei?