Virtuelle kunstrom

Da norske kunstmuseer og gallerier stengte for første gang grunnet pandemien i mars 2020, var det ikke uvanlig å se kunstinstitusjoner ty til sosiale medier for der å formidle sine utstillinger gjennom både direkte sendinger- og forhåndsopptak med kunstomvisere og kuratorer. I løpet av den siste tiden, har det også dukket opp virtuelle – digitale simuleringer – av et knippe utstillinger.

Virtuelle visningsrom har vært et formidlingstilbud på den internasjonale kunstscenen også lenge før pandemien, men det er først nå vi begynner å se norske kunstinstitusjoner våge seg ut på det virtuelle plan. Her i Norge er virtuelle løsninger antakeligvis et resultat av nedstenginger og restriksjoner.

Vi har gjort et utvalg av virtuelle kunstrom som har norske kunstnernavn knyttet til utstillingene, fra Norge og England. Her har vi sett på hvilke digitale og formidlingsrelaterte fordeler og ulemper som knytter seg til disse fire ulike virtuelle løsningene.

Leonard Rickhard
«Før og etter solnedgang»
Trondheim kunstmuseum, Trondheim

«Før og etter solnedgang» var nominert som en av de beste utstillingene i 2020 av Subjekt, og kan være verdt å få med seg, mens den fortsatt ligger ute digitalt i virtuelle rom med 360°panoramabilder, her. Det er lett å bevege seg virtuelt i utstillingen på Trondheim kunstmuseums nettsider, hvor man trykker seg rundt med de store sirklene plassert på gulvet. For en som er uerfaren med virtuell gange i utstillingsrom, er det også et horisontalt billedpanel nederst i visningsskjermen, som kan benyttes for enklere navigering og bevegelse rundt i museet.

360° bildene som programvaren Kuula tilbyr oss her, er dessverre tilsynelatende blitt tatt i halvmørke, noe man kan se ved å titte opp på overlyset fra vinduene i taket. Både utstillingsrommet og verkene på veggene fremstår derfor litt utydelige – blurry, som man sier på fagspråket. Når man derimot trykker på et utstilt verk, får man opp et nærbilde av verket i sterke farger og med skarpe linjer. Under bildet kan man scrolle ned til verksetiketter og korte formidlingstekster. Formidlingstekstene er av god kvalitet, både visuelt og innholdsmessig, men den virtuelle løsningen gir dessverre følelsen av å gå rundt på et museum i halvmørke.

Office for Contemporary Art Norway (OCA)
“Actions of Art and Solidarity”
Kunstnernes Hus, Oslo

Den OCA-kuraterte utstillingen, som for tiden befinner seg bak lukkede dører på Kunstnernes Hus, har fått mange gode anmeldelser i flere medier, og 3D modellen av utstillingen leverer også over all forventning. Matterport har levert en virtuell løsning som gir full oversikt over rom og etasjer i Kunstnernes Hus, nærmest som en digital arkitektmodell. Det er også mulighet for å gå rundt og zoome helt inn på verkene, uten at det går utover bildekvaliteten. Her er det skarphet, god lyssetting og mulighet for å slå på VR-modus (virtual reality). Har man et sett med VR-briller, kan man i enda større grad få en virkelighetsnær opplevelse av å gå rundt i utstillingen.

3D modellen er en drøm å navigere seg rundt i og man får sett og opplevd nesten hele utstillingen. Et av videovisningsrommene er det vanskelig å navigere seg inn i. De videorommene som gir tilgang, viser TV-skjermer med et og samme stillbilde. Så videoverkene får man dessverre ikke opplevd som fullverdige kunstverk her. Det er heller ikke mulig å se verksetiketter. Trykker man for å få mer info om verkene, får man opp sider fra utstillingskatalogen. Disse tekstene har liten og uskarp skrift og her var nok Trondheim kunstmuseums formidlingstekster hakket bedre på både brukervennlig design og innhold.

Tracey Emin / Edvard Munch
“The Loneliness of the Soul”
Royal Academy of Arts, London

Royal Academy of Arts i London tilbyr en virtuell video-omvisning av utstillingen. Videoen de deler på sine nettsider er videoopptak fra utstillingen. Selv om dette ikke er en virtuell løsning i tradisjonell forstand, leverer videoopptaket på å gi en virtuell opplevelse av utstillingen. Kameralinsen beveger seg rundt i utstillingen akkurat slik kroppen og synet vårt vanligvis ville beveget seg rundt i et utstillingsrom. Her ser man først utstillingsrommet og verkene i sin helhet, før man går nærmere og tettere på ett og ett verk. Verksetikettene dukker subtilt opp på skjermen for hvert eneste kunstverk, og forsvinner like elegant.

Den eneste haken her, er den dramatiske musikken. Hvis man bare demper lyden og setter på fullskjerm, så er dette absolutt en behagelig virtuell opplevelse. Her kan man lene seg tilbake, nippe til et glass vin og videoen lar oss vandre rundt i utstillingen fra sofaen.

Vanessa Baird
“If ever there were an end to a story that had no beginning”
Drawing Room, London

Vanessa Bairds utstilling som nylig åpnet i Drawing Room i London, er også tilgjengelig for publikum virtuelt på visningsstedets nettsider. Trondheim Kunstmuseum benyttet programvaren Kuula, som vanligvis lager virtuelle løsninger til eiendomsmeglere. Drawing Room, derimot, har benyttet seg av GalleriesNow, som lager virtuelle løsninger spesifikt for kunstgallerier. GalleriesNow deler også alle VR-utstillingene de har laget løsninger for på sine nettsider.

I det virtuelle kunstrommet for Drawing Room, opplever man som besøkende både gode lysforhold, enkel navigasjon, utstillingskart, verksetiketter og detaljbilder av alle utstilte verk. Løsningen er langt ifra like avansert som Matterport sin løsning for Kunstnernes Hus, men den er brukervennlig og tilbyr absolutt det den skal.