Nasjonalmuseets bibliotek åpnet i går

Biblioteket har vært dypt savnet av mange i flere år. Kunstavisen har intervjuet Hildegunn Gullåsen, seksjonsleder for bibliotek og arkiv, seksjon for samling, ved Nasjonalmuseet.

Hva kan dere tilby publikum?
Nasjonalmuseets bibliotek er et av Nordens største kunstbibliotek som har en omfattende samling kunsthistorisk litteratur og et unikt arkivmateriale knyttet til norsk kunst, museets kunstsamling og institusjonshistorie. I det nye biblioteket er det 20 arbeidsplasser og en stillelesesal med 22 arbeidsplasser, i tillegg til sittegrupper. Det er også studieceller som kan bookes hvis man trenger materialet over flere dager. Det er tilgang til trådløst nett, bokskanner og mulighet for kopiering.

Hvem er dette et bibliotek for? Er det først og fremst et forskningsbibliotek?
Det nye biblioteket er et fagbibliotek - et kunstfaglig treffpunkt som er åpent for alle; enten man vil fordype seg i forbindelse med studier og forskning, eller bare stikke innom for å lese et tidsskrift.

Hvordan vil du beskrive det nye biblioteket i forhold til det tidligere i Kristian Augusts gate 23?
Mye av tilbudet i det nye biblioteket er det samme som vi hadde i Kristian Augusts gate. Men det er klart at nærheten til museet og museets samling blir helt annerledes nå når vi er i samme bygg. Nasjonalmuseets bibliotek og arkiv spiller en viktig rolle i utførelsen av museets samfunnsoppdrag: å utvikle, forvalte, forske på, tilgjengeliggjøre og formidle Norges største samling av kunst, arkitektur og design. Og vi forventer nok også at det blir et større publikum som vil komme til å besøke oss i de nye, mer åpne og flotte lokalene enn det vi hadde i Kristian Augusts gate.

Kan du fortelle kort om bibliotekets samling og museets dokumentasjonsarkiv?
Bibliotekets samling bygger på boksamlingene til alle museene som ble slått sammen til Nasjonalmuseet i 2003. De eldste delene av samlingen går tilbake til opprettelsen av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen ved Nasjonalgalleriet i 1877 og Kunstindustrimuseets bibliotek i 1882. I 2011 overførte Henie Onstad kunstsenter sin bok- og katalogsamling til Nasjonalmuseets bibliotek og arkiv.

Boksamlingen etter Tegneskolen, opprettet i 1818, og deler av boksamlingen fra tidligere Statens Håndverks- og kunstindustriskole kom inn fra Kunsthøgskolen i mai 2020. I dag inneholder bibliotekets samling ca. 150.000 bøker og ca. 1300 norske og utenlandske tidsskrifttitler, hvorav ca. 160 titler er løpende. Samlingen dekker områdene billedkunst, kunsthåndverk, design, arkitektur, kunstteori, konservering og museologi, og speiler slik Nasjonalmuseets samling og arbeidsområder.

Hos oss finnes blant annet alle museets utgivelser, norske og utenlandske utstillingskataloger, samlingskataloger, auksjonskataloger, kunstner- arkitekt- og designermonografier, artists’ books, biografisk oppslagslitteratur, reiselitteratur med mer. Vi har mye i samlingen som få eller ingen andre bibliotek har i sine samlinger. 

Arkivsamlingene inneholder et omfattende dokumentasjons- og forskningsmateriale av stor kunst- og kulturhistorisk betydning. Materialet er variert når det gjelder innhold, form og omfang der arkivene etter Nasjonalmuseets tidligere selvstendige institusjoner utgjør hovedtyngden av materialet. Arkivsamlingene inneholder også en rekke privatarkiv etter kunstnere, designere, forskere, samlere, bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger, i tillegg til et betydelig klipparkiv.

Dokumentasjonsarkivet består videre av et omfattende kildemateriale over norske enkeltkunstnere, der grunnlagsmaterialet til Norsk Kunstnerleksikon utgjør hovedvekten, samt dokumentasjon over verk i egen samling.

I januar 2021 ble i tillegg Videokunstarkivet overført til Nasjonalmuseets bibliotek og arkiv. Dette er et referansearkiv over videokunstverk som er produsert i Norge, eller har en forbindelse til Norge, fra 1960-tallet og fram til i dag. I arkivet finnes tekst med verks- og kunstnerinformasjon, dokumentasjon, nettlenker, videofiler, foto og annet som er relatert til videoarbeidene og til kunstnerne i arkivet.

Har dere gjort noen digitale satsninger?
Alle museets utgivelser, tilbake til den første utgivelsen til Nasjonalgalleriet i 1842, er tilgjengeliggjort digitalt i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og søkeportalen Oria.

En viktig samling avisklipp fra perioden 1908-1925, samlet inn av juristen Christian Piro, ble også nylig digitalisert, og vi jobber nå med å få på plass en digitaliseringsplan for de delene av arkivsamlingene som er mye i bruk, som er spesielt skjøre eller har andre bevaringsutfordringer.I Videokunstarkivet er det pr august 2021 registrert over 3.800 verk eller filmer (inkl. en god del dokumentasjon omkring kunstnere, verk og utstillinger), med over 950 kunstnere og kunstnergrupper. Foreløpig finnes det digitale filer til under halvparten av verkstitlene, noe som det jobbes med å utvide forløpende.

Hvor lenge har biblioteket vært stengt?
Bibliotek og arkivsamlingene har vært stengt for publikum i to og et halvt år, og det er derfor ekstra gledelig at vi nå kan åpne, selv om ikke resten av museet er klart for publikum før 11. juni neste år. Materialet i Nasjonalmuseets bibliotek og arkiv er det viktig for studenter, forskere og hele kunstmiljøet å ha tilgang til. Derfor har vi ønsket å åpne så fort det kunne la seg gjøre – og det er virkelig en milepæl at vi kan åpne i dag!