Elisabeth Mathisen

Elisabeth Mathisen, Uten tittel (men del av syklusen Sorgarbeid), 2020, koldnålstrykk.

Mange av oss har måttet være mer hjemme i koronatiden. Da har ting vi har på veggen hjemme kanskje fått en annen betydning enn før?
Kunstavisen har kontaktet fire forfattere, som sa seg villige til å svare på noen spørsmål rundt dette.

Monica Isakstuen, 44 år, dramatiker og forfatter. Foto: Tommy Ellingsen.

Hvilket kunstverk som er hjemme hos deg har betydd ekstra mye for deg i denne tida?
Et koldnålstrykk av billedkunstner Elisabeth Mathisen flyttet inn i meg i fjor høst. Verket er fra 2020 og uten tittel. Det tar del i en syklus som heter Sorgarbeid.


Hvor har du verket plassert hjemme hos deg?
Kunstverket er ennå ikke hjemme hos meg, men det er på vei dit. Jeg tror det skal henge på kjøkkenet, der tilbringer jeg mye tid. Ikke fordi jeg lager mat kontinuerlig, men fordi jeg ofte ser på at mannen min gjør det. Og så er kjøkkenet vårt et godt rom å være i, jeg leser bøker der, stirrer ut i lufta der, småspiser der. Snart skal jeg også glede meg over Mathisens verk der.

Husker du hvor du fikk det fra og hvor lenge du har hatt det?
Jeg oppdaget det først da kunstneren selv la ut et bilde av det på Facebook. De organiske, nesten dryppende linjene berørte meg sterkt, og jeg sendte Elisabeth Mathisen en melding og spurte om jeg fikk komme til atelieret hennes for å se nærmere på verket. Besøket ble utsatt, akkurat som alt annet i pandemitiden har blitt utsatt, men jeg fant trykket igjen i boken Blomstersamling, og kunne i det minste kikke på det der. For et par uker siden fikk jeg endelig besøkt Mathisen i atelieret hennes på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad, nå er trykket til innramming og snart på veggen hjemme

Hvorfor betyr har akkurat dette betydd ekstra mye for deg under koronapandemien?
Linjene til Mathisen nesten blør ut i papiret, det er noe omsorgsfullt ved dem. Det er akkurat som de bekrefter og forsterker en sorg jeg selv har kjent på i året som har gått, samtidig som de virker lindrende. Å få anerkjent en følelse er jo langt på vei trøst. Formene virker så intuitive, de er følsomme og vilt levende, jeg kan se og se og se på dette bildet, det klinger sterkt i meg.

Stikkord