Total transformasjon av Nordnorsk Kunstmuseum

Det er ikke første gang Nordnorsk Kunstmuseum tar et så radikalt grep, for, som enkelte husker, skiftet museet også i 2017 identitet og forlot sitt norske navn til fordel for det samiske Sámi Dáiddamuseat. I etterkant av dette skiftet ble Nordnorsk Kunstmuseum og RiddoDuottarMuseat tildelt Kunstkritikerprisen.  

Transformasjonen i 2020 vil bestå av tre hoveddeler: 1) En helt ny samlingsutstilling, uten malerier, videokunst og lignende, som fremhever håndverk fra nord, samt duodji, og stiller spørsmål om vår forståelse og relasjon til kunst. 2) En ny butikk som vier areal til nyetablerte nordnorske og samiske designere og håndverkere. Butikken er en «launch pad» og en inkubator som er konseptualisert på lik linje med andre kuratoriske grep, dvs. at den har et budskap, en intensjon og samfunnsrelevans. 3) Et «Makerspace» med kafé, som er publikumsrettet og inkluderende. Dette er et atelier for alle, med fokus på «craftivism», eller «håndverksaktivisme». Makerspace tar i bruk mesteparten av museets første etasje og skal ta opp dagsaktuelle temaer som konsumerisme, materialisme og miljøkrise – alt gjennom håndverk og materialer. Makerspace er i kjernen en fysisk og konseptuell tilgjengeliggjøring av museet.  

Resultatet blir et annerledes museum som er til stede, lett tilgjengelig og et engasjert talerør for hverdagslig kreativitet. Det hele er understøttet av et kritisk blikk som argumenterer for viktigheten av å lage «ting». Der ligger nøkkelen til utformingen av alternative fremtider, uttaler museumsdirektør Jérémie McGowan til Kunstavisen. 

Begrunnelsen for å ta et slikt grep 

McGowan har videre mange klare tanker om Nordnorsk Kunstmuseums samfunnsrolle: 

- Museer er ikke nøytrale. Nordnorsk Kunstmuseum jobber bevisst med samfunnsrollen sin, og utforsker nå sitt potensiale som en aktivistisk institusjon. 

- Vi mener at kunst- og kulturinstitusjoner må gjøre mer for å engasjere seg i de svært presserende sakene i vår tid. Museer trenger å være proaktive, og i stand til å skape endringer og nye mulighetsrom. Vi trenger alternativer, andre visjoner for hva et kunstmuseum kan og skal være i Norge/Norden i dag.  

- Mainstream kunst og majoritetsinstitusjoner har opp gjennom tidene hatt en forbausende god evne til å alliere seg med privilegium, makt, rikdom og elitisme. Andre tradisjoner (og menneskene bak dem) har blitt redigerte bort fra (kunst)historien, undertrykt og marginalisert. Dette handler om definisjonsmakt, og det er oftest «craft» eller «håndverk» – som vi gjerne har en tendens til å forbinde med blant annet kvinner, hjemmearbeid, urfolk og andre minoriteter – som er usynliggjort, ansett som verdiløs, utestengt og hierarkisk nedvurdert. Slike fordommer og blindspots gjelder til en viss grad også på Nordnorsk Kunstmuseum, som siden sin oppstart i 1985, har hatt størst fokus på billedkunst og ikke på kunsthåndverk, med mye vekt på kunst «sørfra» istedenfor kreativitet og innovasjon i nord. Det er på tide med endring!

Hva det henger sammen med 

Direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Jérémie McGowan. Foto MariusFiskum

- Høsten 2020 er Nordnorsk Kunstmuseum nasjonal arena for kunsthåndverk. Vi samarbeider med Norske kunsthåndverkere om deres årlige juryerte utstilling, samt samarbeider med Norwegian Crafts om et tilknyttet faglig program. Vi satser stort og ambisiøst for å lage en vid og god ramme rundt alt dette, for å blant annet rette mer fokus mot nord og de andre tradisjoner og kunstformer som finnes her, avslutter museumsdirektør Jérémie McGowan.

redaksjonen@kunstavisen.no