Med styggen på ryggen

Steinar Haga Kristensen: Jubileum 2020
Galleri BGE Contemporary Art, Stavanger
19. februar – 22.mars 2020

Utstillingen «Jubileum 2020» hos Galleri BGE i Stavanger er i prinsippet den samme som han presenterte hos Galleri Brandstrup i Oslo i fjor. Det gjør den ikke mindre interessant. For selv om likhetene er mange, er utstillingen hos BGE både større og – ikke minst – mer kompleks enn den var hos Brandstrup.

Den største forskjellen er en helt ny serie grafiske blad med intet mindre enn 29 motiv. Alle med samme tittel som utstillingen, «Jubileum 2020». Det er snakk om en kombinasjon av dyp- og høytrykk, noe som gir stor uttrykksrikdom og vakre detaljer. Føy til at alle de 29 trykkene har sterke farger i spennende kombinasjoner, og at trykkene er varianter av samme motiv: En mann med ryggen mot publikum ser seg over skulderen. Alle bærer noe på ryggen, alt fra en vase med blomster via ulike kunstverk, til en høy barnestol.

Flere av de nye grafiske trykkene har stabler med hodeskaller i bakgrunnen, noe som (for eksempel) peker mot det brutale regimet og dødsmarkene i Kambodsja. «Jubileum 2020 #19» og (utsnitt av) «The Work of Art and The Spiritualization of self-empowerment #02». © Steinar Haga Kristensen / BONO – Foto: Lars Elton

Trykkene blir som en gjennomgangsfigur i utstillingen, et element som gjemmer seg bak og dukker opp ved siden av de store maleriene. Mange av dem kjenner vi igjen fra utstillingen i Galleri Brandstrup. Grafikken han viste i Oslo er tatt ut av utstillingen i Stavanger og vises i et eget rom i galleriets andre etasje. Resten av utstillingen «Jubileum 2020» dreier seg om ti monumentale malerier rammet inn av ornamentale relieffer støpt i epoxy. To store malerivegger – nærmest som altervegger å regne – er satt sammen av henholdsvis 10 og 18 malerier; og en serie på 16 nesten identiske skulpturer er stilt opp på rekke og rad, som en massiv deling av et majestetisk rom og som åpner seg gjennom galleriets to etasjer. (BGE må være ett av landets fineste gallerier. De holder til i et nybygg fra 2017, tegnet av arkitekt Hans-Olav Hansen i RAMP arkitekter.) Kristensen har gjort om det vakre gallerirommet til en totalinstallasjon med over 80 arbeider.

Det å skape så omfattende installasjoner, er noe Steinar Haga Kristensen startet med tidlig i karrieren. En utstilling i tårnrommet på Trafo kunsthall i Asker i 2008 ble et gjennombrudd. Den var pepret med skulpturer og malerier. Da var han 28 år gammel, og siden har det gått slag i slag. Han har blant annet bodd mange år i Brussel, og han har en omfattende utstillingsliste fra utlandet. Utstillingen «Brun Periode – (Heimat)» i Kunstnerforbundet (2017) ble et nytt gjennombrudd etter at han flyttet hjem til Norge. Hjemkomsten ble innledet i det store atelieret i Oslo rådhus’ vestre tårn, der han brukte årene 2013–15 til å male den store fresken «Consensus Image», som et bakteppe for en egenskrevet opera.

Siden Steinar Haga Kristensen er født i 1980 har han faktisk 40-års jubileum i år. Men i og med at han også kalte utstillingen hos Brandstrup i fjor for «Jubileum», er det sannsynligvis ikke hans fysiske alder utstillingstittelen peker på. Galleriets informasjonstekst gir ingen konkrete pekere, utover at mye av utstillingens tematikk dreier rundt historiske og spirituelle fenomener, som modernismens gjennombrudd, ornamentets betydning og personlig selvransaking på mange plan. En gjennomgangsfigur er «Syk Profet», en figur han har jobbet med siden 17-års-alderen. Motivet kjenner vi igjen fra tidligere utstillinger, men her har profeten en noe mer beskjeden rolle. Profeten portretteres blant annet i rituelle handlinger som har et tvetydig meningsinnhold.

De fleste maleriene bærer tittelen «The Work of Art and The Spiritualization of self-empowerment», mens skulpturrekken heter «Always on the probe for new lingual territory to un-claim #1 KONKURSEKSPERTEN» (der den engelske teksten kan oversettes med «alltid på leting etter nye språklige territorier som kan kreves frafalt»). Titlene skaper et mystisk slør rundt utstillingen, mens det som vises, åpner for mange tolkninger. De kunsthistoriske referansene er mangfoldige, med pekere blant annet til apokalyptiske skildringer, Edvard Munch og Arne Ekelands kunst.

Skulpturrekken «Always on the probe for new lingual territory to un-claim #1 KONKURSEKSPERTEN» rommer en dualitet som Kunstavisens anmelder finner interessant. © Steinar Haga Kristensen / BONO – Foto: Lars Elton

Skulpturrekken er spesielt interessant. De 16 skulpturene er så å si identiske, men de adskiller seg fra hverandre på to måter: Hver menneskefigur er malt for hånd slik at den hvite malingen renner ulikt over overflaten. Og selv om de to formene hver menneskefigur holder er identiske, er de 16 parene ulike, men varianter over samme tema. Slik viser kunstneren et modernistisk ideal som kan studeres og utformes med små nyanser på utallige måter. I skulpturens bevegelse ligger et eksistensielt dilemma, der figuren på den ene siden avviser fortiden, utgangspunktet og historien, samtidig som vedkommende studerer og streber etter mulighetene og handlingsrommet som finnes i fremtiden.

Denne dualiteten finner vi igjen i gjennomgangsfiguren «Syk Profet», som i den nye grafikkserien ser seg tilbake og kjemper mot det han bærer med seg. Det blir litt som i rapperen OnklPs «Styggen på ryggen» (2014), der angsten sitter som en konstant plage i kroppen. Sangteksten skildrer psykiske problemer, noe som også kan tolkes inn i bildene i «Jubileum 2020». Men Steinar Haga Kristensen har gjerne videre perspektiver enn det personlige. Han er samfunnsengasjert, noe som vises i de klare antydningene til Tysklands nazistiske fortid i utstillingstittelen fra Kunstnerforbundet i 2017: «Brun Periode – (Heimat)». Det er like mye mellommenneskelige som samfunnsmessige problemer som blir utgangspunktet for de langvarige diskusjonene du kan ha, mens du ser denne meget engasjerende utstillingen. Symbolikken er så rik at du får masse å tenke på.

lars.elton@kunstavisen.no