fbpx Nyskapende foto- og minnereparasjoner

Nyskapende foto- og minnereparasjoner

Hans Hamid Rasmussens broderier på foto er en sjelden brukt teknikk som gir høyst personlige og spesielle kunstverk. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Hans Hamid Rasmussen / Shoot Gallery
Du merker det ganske raskt når du kommer inn i galleriet: Det er noe merkelig annerledes ved Hans Hamid Rasmussens fotografier. Du oppdager fort at de relativt store sort-hvite fotografiene fra Havanna har en svak fargetone. Ved nærmere ettersyn viser det seg at kunstneren har brodert tusenvis av sting på fotopapirene.

Hans Hamid Rasmussen: Havana 01 to 06, Erased to Grey
Shoot Gallery, Oslo,
7.mai – 28.mai 2020

Det hviler en stillferdig skjønnhet over Hans Hamid Rasmussens sort-hvite fotografier fra Havanna. Han er ikke redd for å vise forfallet som preger bygningene i den cubanske hovedstaden. Men han har stått opp tidlig, og med det spesielle, myke lyset rundt soloppgang får bildene av folketomme gater en verdighet som får oss til å se mer enn forfallet. Her er det vanlige hus rundt et hull i bystrukturen, men også et stadion, en vakker plass, og et kjøpesenter med en vakkert detaljert, modernistisk fasade.

Fotografiet av et kjøpesenter med modernistisk fasade er en del av Havanna-serien. «Havana 01, Grey erased to Yellow» (2019), broderi på pigment print. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Hans Hamid Rasmussen / Shoot Gallery

Hva skjer når to (tidligere) underkjente kunstuttrykk møtes? Både fotokunsten og tekstilkunsten var lenge outsidere og lavt verdsatte nykommere i kunstsfæren. Et altfor tett forhold til virkeligheten var i lang tid fotografiets svøpe. Oppfinnelsen av fotografiet var langt på vei en direkte foranledning til at avantgardekunstnerne rundt forrige århundreskifte søkte etter alternativer til den realistiske malerkunsten. Tekstilkunst var også undervurdert i lange tider fordi det sprang ut av en tradisjon som knyttes til folkekunst og kvinners arbeid. I dag er begge sjangre anerkjent som fullverdige kunstuttrykk. Men vi ser sjelden at de to teknikkene kombineres. Enda sjeldnere er det å oppleve at de to sjangrenes kraftfulle potensiale utløses i kunst som når et tidligere ubeskrevet nivå.

Hans Hamid Rasmussen (født 1963) er ikke den første som sørger for at tekstil og foto møtes. De fleste som har vært turist i et europeisk land vil tenke på postkort av, for eksempel, flamencodansere med broderte tekstilskjørt på bildene. Her hjemme har kunstneren Erlend Helling-Larsen fått stor oppmerksomhet for sine (etter min mening) veldig fine broderier på bilder av nakne damer som han har hentet fra mykpornografiske mannfolkblader. Hans Hamid Rasmussen hever motivkretsen (minst) et par hakk opp fra disse populærkulturelle referansene.

Installasjonsfoto fra Shoot Gallery. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Shoot Gallery

Fotoserien han viser i det dedikerte fotogalleriet Shoot i Oslo, er en serie bilder Hans Hamid Rasmussen tok da han stilte ut prosjektets første del på Havanna-biennalen 2019. Der viste han en serie med litt mindre, broderte fotografier kalt «Kasbah Walking». De ble først vist på Martin Asbæk Gallery i København i 2018, (ti år etter hans første utstilling i galleriet), og noen av dem vises også hos Shoot. De er resultatet av en reise tilbake til barndommens Alger, hovedstaden i Algerie der Hans Hamid Rasmussen bodde til han var seks år gammel. Faren var med i Ahmed Ben Bellas regjering, mannen som i 1963 ble valgt til det selvstendige Algeries første president – etter et langvarig fransk kolonivelde og en blodig frigjøringskrig. Historien er gjengitt i et intervju Hugo Lauritz Jenssen gjorde med Hans Hamid Rasmussen i tidsskriftet Fotografi, og jeg tillater meg å sitere:

«To år senere, i 1965, ble Ben Bella avsatt gjennom et statskupp. Hans Hamid Rasmussens familie befant seg plutselig midt i stormens og voldens øye. Faren til Hans hadde vært med i frigjøringsfronten FLN, og var medlem av Ben Bellas regjering. Faren ble fengslet og torturert. Familien fikk etter hvert besøke ham i fengselet; i bleiene til Hans smuglet de inn illegale aviser. Moren Sidsel, som hadde rømt til Paris som 17-åring og der ble innlemmet i feministen, eksistensialisten og forfatteren Simone de Beauvoirs krets, befant seg i en stadig vanskeligere situasjon. Hun ble satt i husarrest. I 1969 fikk Sidsel bestukket passmyndighetene i Algerie, takket være hjelp fra norske venner, Amnesty og et stipend fra Unge Kunstneres Samfund. De reiste først til Tunis før familien ble gjenforent i Budapest. Et år senere kom morfaren kjørende i sin Ford Cortina til Budapest, og hentet Hans, søsteren Malika og moren til Norge.»

Hans Hamid Rasmussen: «Havana 02, Grey erased to Red» (2019), broderi på pigment print. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Hans Hamid Rasmussen / Shoot Gallery

Reisen tibake til, og bildene fra Alger, ble en form for minnearbeid. «Kasbah Walking» er en utforsking av de arkitektoniske rammene som formet farens og familiens historie. Det å flykte til morens hjemland som et lite barn var vanskelig, og det å oppsøke de nordafrikanske røttene kan sees som et steg på veien mot en forsoning. Jeg siterer videre fra Hugo Lauritz Jenssens intervju:

 «– Jeg kom til Rakkestad i Indre Østfold. Det var ikke enkelt å vokse opp der. Jeg møtte et samfunn der en sterk kristentro var fremherskende, og jeg forsøkte vel å finne plass til både Gud, Marx og Lenin. Vi kom som flyktninger. Far hadde blitt torturert av franskmenn. Da opplevde han at jorden støttet ham slik at han utholdt smerten. Etter statskuppet ble han torturert av sine egne, av andre algierere. Da revnet jorden. Grunnen under beina hans forsvant. Vi ble selvsagt sterkt preget av dette. Har du mistet grunnen under deg, vil du desperat forsøke å reetablere kontakt med den, gjenerobre et ståsted, finne jordingen. Dette er noe som kjennetegner mange flyktningers fortellinger, sier Rasmussen.»

Detalj fra Hans Hamid Rasmussens «Kasbah Walking», serien fra Algeries hovedstad Alger. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Lars Elton

Grunnen til at jeg tar med såpass mye av Hans Hamid Rasmussens historie, er fordi det er ganske stor forskjell mellom de to seriene. «Kasbah Walking» er fotografert tettere på, bildene er mer intime, og broderiene dominerer ganske sterkt i billedflaten. Det er nesten så jeg får lyst til å kalle broderiene «innvaderende». Bildene fra Havanna, serien «Havana 01 to 06, Erased to Grey», er mer kliniske. De er fotografert med et mer distansert blikk, de er oversiktsbilder, og de er ikke like personlig vinklet som bildene fra Alger. I den første serien blir virkelighetsaspektet tonet ned til fordel for en personlig fortolkning av den bystrukturen kunstneren forholder seg til. I den andre serien er tilnærmingen mer vitenskapelig distansert.

Alle de sort-hvite bildene er fotografert med et 4x5 tommers, analogt kamera. Oppløsning og billedkvalitet er deretter. Men bildene er skannet og overført til digitale utskrifter. Havanna-bildene er hullet med laser i et strikt mønster, som Hans Hamid Rasmussen så har brukt til å brodere sine overgripende rammeverk med farget tråd. Bildene fra Algers kasbah har mer organisk formede broderier. De føyer seg etter motivene og lar arkitekturen styre de broderte mønstrene.

Hans Hamid Rasmussen: «Havana 04, Grey erased to Pink» (2019) og «Havana 05, Grey erased to Yellow» (2019), begge broderi på pigment print. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Hans Hamid Rasmussen / Shoot Gallery

Hans Hamid Rasmussen var tidligere mest kjent for sine «honningrom», store og duftende installasjoner av bivoks som man kunne gå inn i. Etter hvert har han dreid over mot tekstil, og han er nå professor i kunst og fagområdeansvarlig for tekstilkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette kan synes som et fundamentalt skifte av media og teknikk, men på én måte markerer denne utstillingen at kunstneren har fullført en sirkel. Også i honningarbeidene var det mønstre, og strukturen i bivoksen har et strukturelt likhetstrekk med de strikt plasserte hullene i Havanna-serien.

I 2009 viste Hans Hamid Rasmussen installasjonen «Vrang – Rett» i Norske tekstilkunstneres galleri Soft. Den kunne sees som et fysisk uttrykk for ulike oppfatninger av historien: Installasjonen var en tekstil «kube» som hang fra taket. To av sidene var vrangsiden av store tekstile kunstverk. Kuben var lukket med enkle bomullsflak slik at man ikke kunne se inn på verkenes rettsider. Men i bunnen av kuben lå et stort speil, og ved å bøye seg ned kunne man få et inntrykk av de vakre overflatene på innsiden.

Detalj fra Hans Hamid Rasmussens serie «Havana 01 to 06, Erased to Grey» (2019), broderi på pigment print. © Hans Hamid Rasmussen / BONO – Foto: Hans Hamid Rasmussen / Shoot Gallery

Den tosidigheten han presenterte da finner et annet uttrykk i de to seriene han viser hos Shoot. Det er mulig å anta at bildene fra Alger, som er fotografert og brodert før Havanna-serien, kan sees som et (livs-)nødvendig prosjekt der møtet med barndommens omgivelser hadde både et konfronterende og et helende aspekt. Med Havanna-serien er han tilbake til kunstnerens overordnede prosjekt. Slik jeg ser det dreier det seg om å strukturere verden, om å få ting på plass, og om å bruke kunsten som et redskap til «å jorde» tilværelsen i en kulturelt motsetningsfylt verden. Det er en erfaring de fleste kan kjenne seg igjen i. Om enn «bare» i overført betydning.

lars.elton@kunstavisen.no

Stikkord

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.