Når noe står på spill

Vibeke Slyngstad: Mystery of Things
Galerie Kristin Hjellegjerde, Berlin
8/2 – 7/3 2020

Den gode kunsten har et innhold som rommer mer enn det som er åpenbart til stede. Vi er blitt vant til at Vibeke Slyngstad maler bilder med stor detaljrikdom og et stillferdig uttrykk. De siste årene har hun gått fra studier av modernistiske arkitekturperler – som Sverre Fehns Venezia-paviljong, Arne Korsmos Villa Stenersen og Mies van der Rohes Barcelona-paviljong, til lysskimrende landskapsstudier der blomster og vegetasjon dominerer. De lyse maleriene har et jordbundet perspektiv. Plantene er fanget av et blikk som er plassert på bakkenivå, nede mellom stenglene. Vegetasjonen strekker seg mot himmelen og lyset. Maleriene har et uttrykk der det virker som om plantene går i oppløsning i møtet med det overveldende lyset.

Samtidig er plantene malt presist og detaljert, slik at du som betrakter aldri er i tvil om det realistiske utgangspunktet. Motivene er basert på fotografier tatt på ulike steder i verden, som Vibeke Slyngstad har oppsøkt fordi de har en betydning, både for henne og i en større sammenheng. Men, i likhet med arkitekturmaleriene, er ikke disse bildene fotorealistiske. Det er tydelig at den tynne malingen er utført av en kunstner som bruker en metode som skal frembringe et spesielt temperament. Denne metoden gir bildene en følelse av noe skjørt og sårbart. Det er et visuelt og nesten fysisk uttrykk for at noe står på spill.

Så antyder da også titlene, som i Berlin-galleriet til den London-baserte galleristen Kristin Hjellegjerde fordeler seg på tolv malerier, at motivene er fanget på spesielle steder. De heter «Shuafat» og «Sønstegård», «Big Bend», «Citadell» og «Kalari». Alt er navn på steder som ligger i nærheten av en grense eller i spesielt sårbare områder. Det dreier seg om et område i nærheten av en flyktningleir nær Jerusalem; en sti tråkket av Comanche-indianerne der president Trump vil bygge sin mur mot Mexico; et norsk kystreservat; eller en retreat i India.

Vibeke Slyngstad har aldri manglet fantasi. «Lauras reiser» er fra 1996.  © Vibeke Bärbel Slyngstad / BONO – Foto: Vibeke Slyngstad

Vi er blitt vant til å tenke på Vibeke Slyngstad (født 1968) som kunstneren med de sobre og lyse arkitekturstudiene. Det internasjonale gjennombruddet kom i 2009 da hun var inkludert i «The Collectors», den store manifestasjonen kuratert av Elmgreen & Dragset, i den danske og nordiske paviljongen på Veneziabiennalen. I 2017 hadde hun sin første, store museumsutstilling på Haugar Vestfold kunstmuseum i Tønsberg. Hun har også vært blant få (billed-)kunstnere som har turt å ta tak i 22. juli-terroren. Og selv om maleriene har et sterkt preg av realisme, kan hun også vise frem en vilter fantasi. To år etter at hun gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 1994 (for øvrig sammen med en rekke kunstnere som senere har markert seg sterkt i det norske kunstfeltet: Kenneth Blom; Harald Fenn; Britt Juul; Harald Lyche; Bjarne Melgaard; Jenny Rydhagen og Thomas Sæverud – for bare å nevne noen), malte hun to herlige, fabulerende bilder av bestemoren, entusiastisk og nysgjerrig under en sopp og stående med føttene blant Chicagos skyskrapere. Arkitekturinteressen var tidlig til stede, noe som ikke er så rart siden faren hennes var arkitekt. Enda tidligere i karrieren malte hun også blomster, så den nyeste utviklingen er på en måte en tilbakevending til røttene.

Vibeke Slyngstad har vist de nye landskapsbildene tidligere, blant annet i Kristiansand Kunsthall og OSL Contemporary, hennes faste galleri i Oslo. Men utstillingen i Berlin er første gang hele utstillingen er satt sammen av landskapsmalerier. Til tross for et utfordrende galleriinteriør, oppleves utstillingen som en fullendt suite av bilder. Når vi tar med det barnlige blikket som følger av det lave perspektivet, og den solide behandlingen av motivene, blir dette en helstøpt utstilling som balanserer på vippepunktet mellom tilsynelatende banale studier og komplekse historiefortellinger. Det er en balansegang Vibeke Slyngstad behersker med den største eleganse. 

lars.elton@kunstavisen.no