fbpx Monet i Sandvika

Månedens bilde Monet i Sandvika

Hvorfor i all verden valgte Claude Monet å komme opp til Norge for å male, fra sin blomsterhage i Giverny – og det på den mørkeste og kaldeste tiden av året?

På Høvikodden Kunstsenter henger nå fem bilder av Monet – malt i Sandvika utenfor Oslo for 125 år siden. To måneder i 1895 oppholdt Monet seg i Norge, og brakte med seg 28 malerier og 30 skisser tilbake til Paris.

Claude Monet, Kolsåstoppen, 1895. Sparebankstiftelsen DnB

Impresjonismen

Monet Impression: Reve de Soleil (1873). Musée Marmottan,Paris Photo © RMN-Grand Palais / image RMN-GP

I dag opplever vi malerier som disse som «vakre» – kanskje alt for kjedelige for manges smak. Særlig slik de henger ved inngangen til Picassos tegninger i Sal Haaken. Det var ikke folks oppfatning da Monet malte sitt første impresjonistiske bilde i 1874. Betegnelsen «impresjonisme» stammer fra en kritikers sarkastiske beskrivelse av Monets Impression: Reve de Soleil (1874), som ble vist på den første Impresjonistutstillingen i 1874. Benevnelsen hadde blitt brukt før, men da om skisser – altså om uferdige produkter. Her ble disse såkalte uferdige produktene utstilt som et endelig produkt – signert av kunstneren. Retningen var i utgangspunktet en reaksjon på den strengt regelbundne akademikunsten, både i form og innhold. Den var imot et allegorisk og litterært innhold, og ønsket å fremstille det «moderne motivet», som i den tiden utspant seg i det nybyggede Paris med brede avenuer og åpne plasser - samt industrialiseringen, og «fritid», som ble en konsekvens av en mer ordnet arbeidstid.  Bildene utstrålte glede og optimisme. Gruppen var svært uensartet. Men felles var motiver med tilfeldige utsnitt, tilsynelatende malt på et øyeblikk - påvirket av fotografiet. De brøt også med sentralperspektivet, strøkene skulle være synlige, og man skulle male utendørs. Det at man kunne bruke tuber med ferdig maling, og slapp å blande og lage farger selv, gjorde dette lettere. 

Og allerede i midten av 1880-årene – ca. ti år etter at impresjonistene hadde stilt ut første gang - var retningen helt anerkjent. Da hadde den kjente galleristen Paul Durand- Ruel (i nært samarbeide med finansmannen Charles Edwards) greid å etablere et internasjonalt marked for impresjonismen, med salg både i Berlin, Amsterdam, London, Boston og New York. 

Hvorfor Norge?

1 februar 1895 ankom Monet Kristiania Østbanestasjon. Da hadde han reist i fem dager fra Paris med båt og jernbane, via Liége, Køln, Bremen, Hamburg, Kiel, Korsør, Hälsingborg. 12 timer forsinket på grunn av storm over Østersjøen. Båten måtte stadig søke nødhavn på grunn av store bølger og ising. Men hvorfor i all verden valgte den 55 år gamle Monet å komme opp til Norge fra sin blomsterhage i Giverny – og det på den mørkeste og kaldeste tiden av året? 

Monet kjente godt til Skandinavia gjennom litteraturen. Ibsen, Bjørnson, Lie og Strindberg var kjente forfattere på kontinentet, og Monets bibliotek i Giverny inneholdt en rekke av deres verk. Ibsens Gjengangere ble oppført første gang i Paris i 1889.  Edvard Griegs musikk var svært populær i Frankrike i 1890-årene - en musikk som passet godt sammen med nasjonalfølelsen som vokste i alle europeiske land. Det var også en generell nysgjerrighet for Norge og Skandinavia, som var kommet på moten på kontinentet i 1890-årene. Baedeker´s håndbok, tidens populære reiseguide, gav ut håndbøker på flere språk, med beskrivelser av spennende reisemål både på Nord- og Vestlandet. Med detaljerte råd om hvordan reise rundt – som ofte var i karjol og robåt. Og hvordan håndtere nordmenn - som ble fremstilt som vennlige, ærlige og ordentlige, men uten den samme dannelsen som på kontinentet(!). Blant annet kunne man ikke vente et «velkommen» eller «farvel» når man ankom eller forlot et hotell eller en kro - de var helt stille og enset en ikke. De mottok ikke drikkepenger, men tok gjerne imot tobakk. Da rakte de frem hånden og takket. Reiseguiden gav også råd om påkledning i den nordiske sommeren: Varm ytterfrakk, lys ulldress, bredbremmet filthatt – og pledd. Hotellene ble fremstilt som «ganske middels», og uten alkoholservering. Naturen var imidlertid slående. Dog var det den nordiske sommeren Baedeker på det varmeste anbefalte – på en annen årstid var det utenkelig å reise så langt nord.

Så hvorfor reise om vinteren? Monet hadde interessert seg for snø før. Fra 1860-årene hadde Monet vært opptatt av vannets og snøens påvirkning på lyset, og malt en del vinterlandskap. Hans stesønn, Jacques Hochedé, oppholdt seg også i Kristiania denne vinteren, og var sikkert den som medvirket mest til hans reise, med sine begeistrede beskrivelser av landskapet og folk. Han giftet seg for øvrig med en norsk pike året etter. 

Produktiv tid på Bjørnegaard

Etter en tids opphold i Kristiania, med lange utflukter til omegnen sammen med stesønnen, dro Monet ut til Sandvika - en snau times reise fra Kristiania - der han tok inn på Bjørnegaard Pensjonat 15. februar. Pensjonatet var i Jenny Bjørnsons eie; hun hadde vært gift i noen år med Bjørn Bjørnson, sønn av dikteren. Her oppholdt Monet seg i fem uker. Det var i løpet av denne tiden han fikk arbeidet.

1895 var en kald og snørik vinter i hele Europa, og paradoksalt nok var også Giverny dekket av snø mens Monet var i Norge. Det fikk han nok til å angre på at han hadde reist så langt for å oppsøke den. Mengden av snø han opplevde her, var likevel noe helt annet enn i hjemlandet. I starten var han overveldet av all snøen, som var meterdyp og gjorde all ferd vanskelig. Monet lette etter steder for å male i nærheten av kroer eller jernbane, da snøen var for dyp til å bevege seg på uten ski. Hans humør skiftet fra fortvilelse til begeistring, men han fant seg etter hvert til rette. Han var begeistret med på aketurer og elsket å se folk gå på ski. Monet var til og med tilskuer til Holmenkollrennet i februar, og gledet seg stort over det myldrende folkelivet, musikantene og hopperne. Rennet var så populært at han måtte bestille slede med to hester ti dager i forkant. Det underlige er at det ikke finnes et eneste levende vesen med i noen av bildene hans herfra. 

Claude Monet. Stack of Wheat (Snow Effect, Overcast Day), 1890/91.  Mr. and Mrs. Martin A. Ryerson Collection. 

Monet startet arbeidsdagen klokken åtte om morgenen og holdt på til syv om kvelden, bare avbrutt av lunsj midt på dagen. Hans stesønn fulgte ham rundt med en slede, med parasoll, spade, staffeli, malingstuber, pensler og palett. Og med en rekke lerreter som han malte på samtidig. Avhengig av vær og dagens skiftende lys. Slik han også hadde malt serier av høystakker og Rouens katedral som skifter karakter etter årets og døgnets tider. Han reiste med hest og slede langt ut på den islagte Oslofjorden, der han malte en serie på fem arbeider av de små øyene rundt Oustøen. Han malte fire bilder fra Løkke bro og hele tretten versjoner av Kolsåstoppen. Selv opplevde han Sandvika, med sine små, malte trehus, som en japansk landsby, og sammenlignet Kolsåstoppen med Mont Fuji. Japonismen var kommet på mote etter at japanerne hadde opphevet handelsgrensen mot vesten på midten av 1800-tallet. Store utstillinger av japansk kunst i Paris og London, skjerpet interessen, og impresjonistene var de første til å trykke den japanske kunsten til sitt bryst. 

Utagawa Hiroshige. The Compound of the Tenman Shrine at Kameido in the Snow (Kameido Tenmangu keidai no yuki), from the series Famous Views in the Eastern Capital (Toto meisho), 1834/35. Clarence Buckingham Collection.  Image courtesy of the Art Institute of Chicago.

Tøvær i mars forandret alle Monets planer, og mange av bildene kunne han ikke få fullført. Bare halvparten av bildene er signert. 

Claude Monet, Sandviken Norge i snø, 1895. NHO

Innflytelsen på norske kunstnere

Hvilken innflytelse fikk hans Norgesopphold på de norske malerne? Ingen! De norske malerne kjente imidlertid godt til hans kunst fra 1880-årene, da verdens kunsthovedstad var Paris, og de fleste hadde reiste dit etter akademistudier i München; Harriet Backer, Christian Skredsvig, Werenskiold og Christian Krohg. Monet var da en av Frankrikes mest kjente kunstnere, og hadde stor innflytelse på alle kunstnerne. Men impresjonismen i sin rene form, fikk ikke så god grobunn blant de norske kunstnerne. De var mer tiltrukket av pleinair-maleriet – friluftsmaleriet - en slags blanding av impresjonisme og sosialrealisme.

I 1890 ble Monet invitert til å stille ut på Høstutstillingen i Kristiania sammen Degas og Pissarro. Monet sendte opp to bilder. Ett av dem, Étretat i regnvær (1885), ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet, som det første verket kjøpt inn utenfor Norge. Kunstkritikeren Andreas Aubert var begeistret for bildene. Han hadde allerede i 1883 presentert Monet og impresjonismen i norske aviser. Slik at da Monet kom til Norge i 1895 var det kjent i hele kunstmiljøet, og behørig kommentert i pressen.

Claude Monet. Sandvika, Norway, 1895. Gift of Bruce Borland. Image courtesy of the Art Institute of Chicago

Monet var imidlertid ingen sosial person. Han trivdes best i sitt hjem utenfor Paris, i Giverny, med sitt arbeide og sin store familie. I Norge ønsket han kun å arbeide. Han var ikke særlig imponert over den norske festingen som varte ut i de blå timer og innebar sprit i uante mengder. Han prøvde å unngå å delta, men kunstnere kom stadig på besøk for å hilse på den berømte Monet. Det var også vanskelig å unnslippe, da hans rom lå rett inn fra salongen der alle oppholdt seg. Gerhard Munthe, gift med Jenny Bjørnsons datter, Sigrun Sandberg, bodde der sammen med ham. De kunne imidlertid ikke kommunisere, da Munthe ikke kunne snakke fransk, og Monet ikke norsk. Den danske forfatteren Herman Bang, som også oppholdt seg på Bjørnegaard samtidig med Monet, syntes å ha fått en bedre kontakt, i og med han var fransktalende. I brevene til familien, skriver Monet at han blir vel tatt imot av de norske kunstnerne, og at han er forbauset over alt oppstyr hans besøk førte til. Han nevner imidlertid ingen ved navn. Vi vet imidlertid at han ble oppsøkt av prins Eugen, som ble fulgt av Fritz Thaulow, og at han etter sigende lånte bjørnepelsen til Christian Krohg.

Tilbake i Paris ble åtte av bildene fra Kolsås og Sandvika vist hos galleristen Durand-Ruel, men pressen hadde bare øyne for katedralbildene fra Rouen, som fikk en strålende mottagelse. I 1898 ble fire bilder fra Oslofjorden vist hos George Petit, men de druknet også i de seksti andre verkene på utstillingen. Monet snakket lite om Norgesbildene, men man ser på mange senere fotografier fra hans atelier at de henger fremme. Kanskje var det disse bildene som inspirerte den deprimerte enkemannen til å reise til Sveits og til snøen, etter at hans kone døde i 1913 – en tur som gav ham arbeidslysten tilbake. Og kunne starte på sin siste, store arbeidsoppgave; Vannliljene i hagen i Giverny.

anne.vira.figenschou@kunstavisen.no

Stikkord

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.