Konflikt ved Nordnorsk Kunstmuseum
Foto: Nordnorsk Kunstmuseum
Direktøren ved Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM), Jérémie McGowan, måtte gå fra jobben den 1. april. Jérémie McGowan, som har hatt stillingen som museumsdirektør i hele fire år, har, i etterkant av oppsigelsen, uttalt at han ikke har fått noen begrunnelse for at han måtte forlate sin stilling så brått. Ikke rart da at det har blitt en del spekulasjoner rundt hva årsaken til oppsigelsen kunne være. Ikke minst har det fremstått forvirrende at tre av seks styremedlemmer ved NNKM har trukket seg etter at avgjørelsen ble tatt, og at et flertall av de ansatte ved museet har uttrykt sin støtte til direktøren. Til spørsmålene: «Hva er dine kommentarer? Hva synes du om det? Er det en konflikt her?» svarer Jérémie McGowan i en e-post til Kunstavisen den 2. april(i utdrag): «Jeg er mer opptatt av at en kunstnerisk visjon blir avbrutt enn av min person. Vi trenger sterke kulturaktører nå mer enn noensinne, som ivrer etter å være samlende og inkluderende i disse usikre tider. Særlig siden 2017 har Nordnorsk Kunstmuseum posisjonert seg som en banebrytende institusjon både nasjonalt og internasjonalt; et uredd, samfunnsengasjert talerør for Sápmi og Nord-Norge. En rekke priser og nominasjoner har bekreftet at museet ikke lenger er et «lite nasjonalgalleri» i landsdelen, men heller et fyrtårn som setter kulturpolitisk dagsorden i landet. Denne nye versjonen av Nordnorsk Kunstmuseum er noe jeg er stolt av.»
Styrelederen kommer i tale
Frem til nå har styreleder ved NNKM, Grete Ellingsen, valgt å ikke uttale seg om hvorfor McGowan ble «løst fra sin stilling», men Ellingsen valgte i går å gå ut med en forklaring.
I forklaringen heter det (i utdrag):«Han [McGowan] har skapt stolte øyeblikk i Nord-Norge. Han har latt kunsten ha sin egen og uredde stemme. Han har løftet fram perspektiver og grupper som ikke har lett for å komme til ordet. Han og hans kolleger satte i 2017 samisk kunst og samisk kunstformidling på dagsorden, noe som ga nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Denne delen av jobben har han fått velfortjent ros for. Jeg gjentar den gjerne. Den andre delen av jobben handler ikke om kunst, men om ledelse. Den delen av jobben har ikke hatt samme nivå. Direktøren har på flere områder levert svakere enn det man må kunne forvente.» Videre i forklaringen skriver Ellingsen: «Kritikerne, også de som nå velger å forlate styret, ser ut til å mene at man primært bør vektlegge det kunstneriske ved en direktørs rolle. Jeg mener det må være en god balanse mellom kunstfaglig, organisatorisk og driftsmessig ledelse. I dette tilfellet har balansen over tid vært feil. Når man heller ikke har sett tilstrekkelig forbedring, mener jeg det var nødvendig å gjennomføre denne prosessen nå og i det tempoet styret valgte.»