The Frick Collection i New York

For mange er Frick Collection ved Central Parks østside i New York fremdeles en uoppdaget perle. For andre er museet det eneste som besøkes når de er i New York. I museet finnes et kresent og utsøkt utvalg kunstverk og gjenstander med hovedvekt på Europeisk 1500, 1600 og 1700-tall. Her vises malerier av blant andre Tizian, Holbein, Bellini og El Greco. Museet er et herskapshus som ble ferdigstilt i 1914 og inneholder den private samlingen til Henry Clay Frick som døde få dager før sin 70 års dag i 1919. Den besøkende går inn i et tideligere hjem med møbler, inventar og kunstverk som er utstilt uten montre. Inntrykket som skapes er at noen fremdeles bor der. 

Det er høytidelig å gå opp de polerte stentrappene og gjennom inngangen til Frick Collections tradisjonelle interiør. Ro, stillhet og vennlighet møter den besøkende. Fra biblioteket, dagligstuen og spisestuen er det utsikt ut i husets private hage med New Yorks tre eldste Magnoliatrær som ble plantet i 1930 årene. Trærnes blomstring er en begivenhet mange gleder seg til. 

Frick Collection ligger med fasaden mot Central Park og på 70 gate, midtpunktet på Fifth Avenue mellom Museum of Modern Art og Metropolitan Museum. Mens besøkende i disse to store museene ofte må kjempe seg frem blant publikum som tar selfies og kan bli utmattet av de enorme samlingene, køer og støy, innbyr Frick til refleksjon og god tid til å studere hvert maleri. I en mer enn 30 meter lang sal med glasstak, kan en synke ned i en gammel fløyelskledd sofa og betrakte hele motveggen på en gang. I motsetning til tradisjonelle museer, der verkene er sortert og utstilt i følge nasjonalitet og skole, henger maleriene i Frick Collection blandet, og fra sofaen kan du derfor for eksempel studere Constable, Turner, Rembrandt, Hals, Velázquez, Goya og Vermeer samtidig.  

Ved Henry Clay Fricks død i 1919 testamenterte han bygningen med interiør med malerier i tillegg til skulpturer, møbler og gjenstander til en stiftelse. Samlingen av porselen, bronse skulpturer og møbler var betydelig. I samlingen finnes nå 44 forskjellige gamle klokker, 350 keramikk og porselens gjenstander, 150 møbler og 112 skulpturer. Frick la imidlertid ingen føringer for at kunstverkene skulle henge akkurat der han selv hadde hengt dem opp, slik som for eksempel Isabella Stewart Gardner i hennes museum i Boston eller Albert Barnes i hans samling i Pennsylvania. Derfor varierer opphengingen i Frick til en viss grad. I 1911 kjøpte Frick Velázquez portrett av Kong Philip IV av Spania fra 1644. Kongen ser rett på kunstneren og er kledd i en blond kniplingskantet kappe og drakt. Dette er et av flere portretter kongen bestilte fra sin yndlingskunstner. I et annet i Madrids Prado, malte Velázquez et selvportrett av et øyeblikk når kongen kommer på besøk til atelieret mens han maler et slikt portrett, Las Meninas. Det siste maleriet Frick kjøpte før sin død var et stort motiv av Vermeer, Mistress and Maid. Motivet med to kvinner, en sittende og en stående, den sittende i forgrunnen kledd i iøynefallende sitrongul jakke og kjole med sort og hvit hermelinkant, hår frisert med fremoverfallende korketrekkere og perlesmykker, som blir avbrutt i papirarbeid  av en mer beskjedent kledd kvinne som rekker frem et brev, inspirerer til fantasi og gjetninger. Hvem er disse kvinnene? Er det forbauselse som gjør at den pyntede løfter hånden mot haken? Hva står det i brevet som rekkes mot henne eller tas fra henne? Er det en regning, en hilsen, en elskovserklæring, et bud om et dødsfall? Slikt kan man tenke på mens man studerer maleriet. 

The Frick Collection har en påfallende mengde menneskeskildringer, kvinner og menn, som oftest gjengitt i halvfigur. I dagligstuen henger for eksempel Venetianeren Tizians portrett av vennen og poeten Pietro Aretino. Å være gjest, motta gaver og skrive takkebrev var blant hans spesialiteter.  Det er som om vi kan tenke oss at Aretino stiger ut av portrettet og ned i en ventende gondol på vei til Tizians atelier. Det er spennende å tenke på hva de to snakket om mens portrettet ble malt. De mange portrettene av den engelske overklassen i spisestuen er forbeholdt engelske kunstnere, blant andre Gainsborough. I Frick Collection finnes et enormt persongalleri av kjente og ukjente mennesker samt Rembrandts selvportrett. Whistler er også representert med to navngitte kvinneskikkelser i helfigur, i tillegg til Renoir. Portrettene gir anledning til å studere historiske personer som er skildret kledd i fantastiske drakter; de har pelser, hatter, kunstferdige frisyrer og/eller eksotiske antrekk i eksklusive materialer. Her er også symbolene, allegoriene, menneskeskikkelsene som minner om følelser eller kjennetegn på for eksempel kjærlighetens ekstase eller tilintetgjørelse. Rene landskaper uten menneskeskikkelser er sjeldent å se i denne samlingen. Selv i motiver av Constable og Corot er menneskers handling en del av komposisjonene.

I 1915 kjøpte Frick Fragonards serie The Progress of Love malerier fra Piermont Morgans dødsbo. Dette er den samme Morgan hvis hjem, Morgan Library, er blitt museum og som kan besøkes på New Yorks 36. gate. Nå er panelene installert i et eget værelse. I 1916 kjøpte Frick paneler av Boucher som opprinnelig hadde tilhørt Madame de Pompadour. Begge de to siste seriene ble formidlet av kunsthandeler Duveen som hadde kontorer både i London og New York. I tillegg til kunsthandler Knoedler var Duveen firmaet viktige tilbydere av verk til Frick. Duveen tegnet innrammingene i Fragonard-rommet med nisjer og høyder og bredde på listverk slik at de skulle passe til gjenstander han også kunne selge til Frick. 

Frick etterlot 137 malerier til stiftelsen, i tillegg donerte han et fond til øking av samlingen. Etter hans død har stiftelsen kjøpt omkring 50 nye malerier, blant annet Piero della Francesca, St. John the Evangelist eller Ingres, Comtesse d`Haussonville. Etter hustruens død ble museet åpnet for publikum i 1935. Datteren Helen fortsatte å bo i separate deler av huset til sin død i 1984. I 1920 grunnla Helen Frick det høyt rangerte forskningsbiblioteket  Frick Reference Library til minne om sin far.  Med sine mange referanseverk og store billedsamling er biblioteket svært anerkjent blant kunsthistorikere. 

En kontroversiell finans og industrimann

Frick hadde bygget opp sin formue i Pittsburg med virksomhet innen kull, stål og jernbane, en del av tiden i samarbeid med Andrew Carnegie. Carnegies hjem i New York ligger lenger nord på Fifth Avenue, på 91 gate og eies i dag av Smithsonian, Cooper Hewitt Design Museum. Frick var på et tidspunkt den største private eieren av skinnemeter for jernbanen og reiste i mange år rundt i privat jernbanevogn. I 1889 kollapset en demning som var bygget for en countryclub han hadde deltatt i som investor og rådgiver, the Johnstown Flood, i Pennsylvania der flere enn 2200 mennesker omkom. Hans forretningsmetoder kunne være kontroversielle og han var mot fagforeningsvirksomhet. På oppdrag fra Carnegie organiserte han motstanden mot the Homestead Steel Strike i 1892. 10 menn ble drept, 2500 menn mistet arbeidet. De streikende som til slutt ble værende, måtte gå med på 12 timers arbeidsdager og halvert lønn. Mens streiken pågikk overlevde Frick et attentatforsøk mot seg da han ble skutt på sitt kontor. 

Rev og bygde nytt

Henry Clay Frick var også kontroversiell i valget han foretok etter at han hadde kjøpt eiendommen på Fifth Avenue for å bygge det nye hjemmet. Frick  kjøpte både en ledig tomt og en eldre bygning, Lenox Library. Denne vakre bygningen som var tegnet av den kjente arkitekten Richard Morris Hunt og oppført av James Lenox (1800-1880) i 1870, ble vurdert som et landemerke og en av New Yorks viktigste arkitektoniske bygninger. Lenox var en viktig samler av eldre bøker, for eksempel bibler i tillegg til betydelige kunstverk som han hadde begynt å kjøpe på reiser i Europa fra 1820. James Lenox kjøpte blant annet to malerier av Turner som regnes som de første som ble innført til Amerika, direkte fra kunstneren, I tillegg eide han blant annet malerier av Cole, Constable, Gainsborough og Reynolds. Lenox Library var åpent for publikum noen dager i uken. 145 malerier ble stilt ut i tillegg til 15 skulpturer og en rekke porselen og emalje gjenstander i saler med nærmere 8 meters takhøyde og utsikt mot Central Park. I 1895 dannet Lenox Library en av samlingene som ble slått sammen for å grunnlegge New York Public Library. Lenox Library var ikke bare et av de første offentlige bibliotekene i New York, men også et av de første museene der publikum kunne se kunstverk. 

Da Frick kjøpte Lenox Library og tomten i 1906 ville han rive biblioteket for å gjøre plass til sitt eget hus. Protestene mot riveplanene var mange og intense. De fikk Frick til å foreslå at han kunne flytte hele Lenox Library bygningen inn i Central Park og sette den opp der. Forslaget ble møtt med nye protester. I 1911, kort tid etter at planene for Central Park ble avvist, jevnet Frick hele Lenox Library med jorden. En privat maleri og gjenstandsamling bygget opp av en privatperson, med planer om å åpne for publikum, erstattet dermed en annen privat maleri og gjenstandssamling. 

Et besøk i Frick Collection gir inspirasjon til mange tanker, mange nye bekjentskaper med kunstnere og nær kontakt med store kunstverk. Have a nice Day and Welcome back  sier vakten når vi forlater museet. Og vi kommer tilbake. Det er lett å savne Tizian, Vermeer, Rembrandt, Whistler, Velázquez, Rembrandt og alle de andre kunstnerne. 

Videre lesing:
Vignon, Charlotte, 2019. Duveen Brothers ans the Market for Decorative Arts 1880-1940. New York, The Frick Collection.
Webster, Schwittek. 2018. A digital recreation of the Lenox Picture Gallery: A Contribution to the Early History of Public Art Museums in the United States. Nineteenth-Century Art Worldwide. American Art History Digitally. 17,2.
Sanger, Martha Frick Symington. 1998. Henry Clay Frick An intimate Portrait. New York, The Frick Collection.
www.frick.org