Dag Alvengs tidløse øyeblikk

Dag Alveng: Palladio Songs
Shoot Gallery, Oslo
5. mars – 21. mars 2020

Dag Alveng peker på et vesentlig spørsmål i informasjonsteksten for sin nye utstilling i Shoot galleri. Han skriver: «Vi fotografer må ta et avgjørende valg: Hva velger vi å fotografere?». Han fortsetter: «Ofte har jeg valgt å fotografere der jeg er. Det har vært på sommerstedet i ferien, Hvasser og Koster, på psykiatrisk institusjon, der jeg arbeidet som nattevakt, eller i New York hvor jeg bodde. Denne gangen har jeg oppsøkt Italia, nærmere bestemt Veneto, i området rundt Venezia og Vicenza for å fotografere Palladio-arkitektur.»

Dag Alveng er først og fremst kjent som det bløte, nordiske sommerlysets fotograf. Men hans kunst har et bredt spekter med «Asylum»-boken (1987) fra en psykiatrisk institusjon og gatebildene fra New York som to ytterpunkter. Bildene har helt spesielle kvaliteter og har gitt ham et navn internasjonalt. Spesielt New York-bildene, der han roterer kameraet slik at samme motiv fyller alle fire vinkler i bildet, er, slik flere har påpekt, unikt nyskapende.

Alt dette er bilder han har tatt «der han er». Men de senere tiårene har han oppsøkt og dokumentert ulike miljøer, som veteranbil-racermiljøet og gravene til de avdøde verdensmestrene i sjakk. Den siste serien ble for øvrig utgangspunktet for den retrospektive utstillingen på Henie Onstad i 2018. Da fikk han også arrangert det første, uoffisielle sjakk-VM i Fischer Random, som Magnus Carlsen vant. Det ble en stor suksess, både kunstnerisk og PR-messig, på grunn av NRKs direktesending fra VM-kampene.

Nå har han altså valgt å gå i fotsporene til en av renessansens sentrale, italienske arkitekter, Andrea Palladio (1508–1580). Han har reist til Veneto, fylket i Nord-Italia der Venezia og Vicenza er byene med flest bygg av Palladio. Han har brukt tid på å oppsøke og fotografere bygningene som er blitt stående blant verdens viktigste gjennom nærmere 500 år. «Villa Rotonda» (egentlig Villa Capra, 1566) utenfor Vicenza, står på Unescos verdensarvliste. Den kvadratisk formede, symmetriske villaen regnes som ett av renessansens viktigste byggverk.

Dag Alvengs foto av Villa Rotonda er ikke som andre arkitekturfotografier. Hans bilder er nøkterne og lite spektakulære. «Lavmælt» er et ord som karakteriserer utstillingen som helhet. Han kunne fortsatt med andre hovedverk, som Palladios usedvanlig vakre kirke, Basilica di San Giorgio Maggiore, i Venezia. I stedet har han funnet frem til andre Palladio-bygg som ikke er like spektakulære. Noen av dem er nærmest for ruiner å regne: Overgrodde og falleferdige står de der som minner om noe som var. Andre bygg er i en mellomtilstand. Fullt brukbare, men de står avstengt med lukkede vinduslemmer. Kontrastene er store, som han skriver selv: «Det er fascinerende å oppleve disse bygningene som er nesten femhundre år gamle, men likevel så vakre. De står på UNESCOs verdensarvliste, er tæret av tidens tann, og vedlikeholdt i henhold til eiernes økonomiske evne – noen ekstremt velholdte, andre nærmest nedgrodde.»

Dag Alvengs Palladio-bilder har en lavmælt tone. © Dag Alveng / BONO – Foto: Dag Alveng / Shoot Gallery (Dag Alveng: Untitled, Palladio Songs, 2019 Silver Gelatin Print, DAL-296)

Ved å sidestille de velholdte bygningene med ruinene, stiller Dag Alveng seg opp midt i dagens offentlighet og peker på kulturhistoriske verdier. På arkitektur som har vært med på å forme en vesteuropeisk kulturtradisjon, som igjen har formet vår identitet. Fasaden på det kongelige slott i Oslo er, for eksempel, opplagt inspirert av Palladio. I disse kamptider for Y-blokken er kulturhistoriske verdier kommet høyere opp på dagsorden, og med denne utstillingen slår Dag Alveng kanskje et indirekte slag for bevaring av Y-blokken.

Grunnen til at jeg trekker det frem, er fordi Dag Alveng viser at kulturhistoriske verdier kan overleve i århundrer. Og at det ikke er vår rett å rive, ødelegge og fjerne slik arkitektur og kunst fra jordens overflate. 

Dag Alveng (født 1953) står ikke på torget og skriker. Han velger å fremme sin protest med lavmælte bilder. Når du går rundt i galleriet er det som om fotografiene snakker til deg. Om verdien av å bevare. Om den skjønnheten vakker arkitektur bærer på, også når den står til forfalls. Og om alvoret som ligger i det å ha en bevissthet om hva vi har med oss fra fortiden, og hvordan det har formet oss. Dag Alveng viser oss at noen verdier har en større horisont enn vi er i stand til å forestille oss. Når god arkitektur får lov til å bli stående, snakker den til oss, til tross for avstanden i tid. På tvers av århundrene. 

1. Shoot Gallery holder åpent etter avtale. Se galleriets hjemmeside for kontaktinformasjon. 

2. Dette blir den siste anmeldelsen jeg skriver i Kunstavisen på en stund. På grunn av den ekstraordinære situasjonen som følger av Corona-epidemien vil jeg inntil videre skrive omtaler av et utvalg utstillinger som publikum ikke har anledning til å se. Jeg kommer heller ikke til å reise og se dem, men vil skrive mine omtaler basert på informasjonsmateriell, tilsendte bilder og samtaler på telefon med dem som har laget utstillingene.

lars.elton@kunstavisen.no