Norsk og samisk deltakelse på ikke-kommersiell kunstmesse

Supermarket Art Fair 2025

Kunstnerne er i gang med å installere kunstverkene på årets utgave av kunstmessen Supermarket. Foto: Supermarket Art Fair.

3. april åpner messen Supermarket - Stockholm Independent Art Fair med over 60 internasjonale deltakere, også norske og samiske. Messens mål er å være en arena med kunstnere og kunstnerdrevne initiativer i sentrum. 

Supermarket er en uavhengig messe for kunstnerdrevne visningssteder, kunstnerkollektiver, nomadiske visningssteder og uavhengige kunstnerinitiativer. Målet er å styrke de ukonvensjonelle modellene på kunstmarkedet, samt skape et internasjonalt kunstfellesskap for utveksling og kunnskapsdeling. Messen avholdes i Stockholm 3.–6. april. 

Messen ble til i 2007 som en videreutvikling av det lokale initiativet Minimarket, en motpol til den nye kommersielle kunstmessen Market Art Fair. Siden har messens format og omfang vokst, men det kunstnerdrevne fokuset har bestått. I dag omfatter det flere internasjonale utstillere, et samtale- og performanceprogram, nettverksmøter og et eget magasin. Halvparten av årets 63 deltakere i år er fra Norden, derav syv planlagte fra Norge og Sápmi.  

Stort utbytte for alternative økonomier 
Messens mål om å fremme det kunstnerdrevne verdsettes av Jet Pascua, kunstnerisk leder for Møre og Romsdal Kunstsenter (MRK) – som deltar i år for andre gang.   

– Tanken var å skape en messe som ikke fokuserte på det kommersielle aspektet ved kunstformidling, men heller på kunstnerdrevne initiativer som opererer med en annen type økonomi, drevet av samarbeid, prosjektskaping og utveksling, forteller Pascua til Kunstavisen.  

Jet Pascua, Møre og Romsdal Kunstsenter

– Kunstnerdrevne initiativer opererer med en annen type økonomi, drevet av samarbeid, prosjektskaping og utveksling, sier Jet Pascua, kunstnerisk Leder i Møre og Romsdal Kunstsenter. Foto: Jet Pascua

For MRKs utvalg av kunstnere, er denne rammen viktig. Selv deltok Pascua på messen allerede i 2013, med galleriet Small Projects. Utbyttet har vært stort og resultert i invitasjon til nettverksmøter, utvekslinger, utstillinger, forskningsreiser og hjelp til å utvikle en egen kunstmesse, forteller han. 

– Nå tenker jeg det er kunstnere fra Møre og Romsdal som også enten tilhører et kollektiv eller driver egne initiativer, som vil ha størst nytte av denne muligheten, sier Pascua.  
 
MRK stiller i år ut Terese Longva, som også driver et residencyprogram på Nordøyane og samarbeider med Performance Art Bergen om performancefestivalen Between sky and sea, der kunnskapsdeling, nettverksbygging og bærekraftig kunstpraksiser er i fokus.  

Andre norske deltakere er det ålesundbaserte kunstkollektivet Aggregat, sandefjordbaserte Uncertain States Scandinavia (UCSS) og det digitale kunstprosjektet isgisgisgisgisgisgisgisgisg.com, samt visningsstedene K4 og Podium i Oslo.

Terese Longva, Møre og Romsdal Kunstsenter

Terese Longva er en av de norske kunstnerne som deltar på Supermarket i år. Avbildet er Longvas performance ‘Fordelane er større enn ulempene’, 2021. © Terese Longva / Bono 2025. Foto: Thomas Johnsen / Møre og Romsdal kunstsenter

– Investering i samfunnet 
Samisk Senter for Samtidskunst – Sámi Dáiddaguovddáš (SDG) var også planlagt å delta med presentasjon fra avtroppende direktør Marija Griniuk av boken Education. Experience. Exchange (2025), som utforsker kuratoriske og undervisningspraksiser innen urfolkskunst fra Sápmi, med fokus på kunst og performance i politisk ladede kontekster.  

I siste liten kom derimot beskjeden at SDG ikke kommer til å delta på messen i år. Grunnen for dette er per nå uviss. 

Marija Griniuk kommer likevel til å presentere, som planlagt, en performance med andre kunstnere, derav samiske Marit Bringedal Anti, som fokuserer på samarbeidet mellom mennesket og naturen.  

– Tanken på at mennesker er separate fra naturen er skadelig for oss, og spesielt skadelig for urfolk, forteller Anti.  

Anti håper at messen vil skape mer synlighet for det samiske i Norden og bringe inn nye ideer og samtaler som er mindre vanlige i majoritetssamfunnet. I tillegg anser hun messen som en god måte for de enkelte kunstnerne å bli koblet sammen.  

– Jeg føler at kunst er en investering i samfunnets velvære og at den skaper nye koblinger, muligheten for sosialt samvær og introduserer og utfordrer publikum for nye ideer. I en verden som ofte kan bli veldig splittet ser jeg på den nordiske kulturutvekslingen som en god måte å bygge samarbeid i Norden, sier Anti. 

– Tanken på at mennesker er separate fra naturen er skadelig for oss, og spesielt skadelig for urfolk, sier Anti rundt deltakelsen i performancen «Postcards from the Arctic» med Marija Griniuk. Foto: Albinas Liutkus

Mangelfull støtteordning 
Pascua vektlegger også særverdien ikke-kommersielle plattformer, som Supermarket, har i det internasjonale kultursamarbeidet. Han stiller seg imidlertid kritisk til at Supermarket ikke er på listen over messer som omfattes av ISGIES, OCAs internasjonale støtteordning for internasjonal deltakelse av norske gallerier og uavhengige visningssteder. I tillegg reagerer han på at kunstsentrene, slik som MRK, ikke får søke. 

– Med det antyder de at ordningen kun er til for kommersielle gallerier som deltar på kunstmesser der det koster 80 000 til 150 000 kroner for å være med. Det koster kun 7 000 kroner å delta på Supermarket, men selv det vil de ikke støtte, sier han.  

Direktør for OCA, Ruben Steinum, svarer at det har vært en betydelig økning i internasjonal aktivitet de siste årene, der ISGIES har spilt en viktig rolle.  

– Vi antar at denne veksten skyldes at tilskuddsordningen har vært i drift over flere år, noe som har stimulert til økt global satsning og gjort flere aktører bevisste på mulighetene som finnes. Dette har igjen ført til økt synlighet og invitasjoner til ledende internasjonale messer og arenaer. 

Likevel når ikke de avsatte midlene til alle som er kvalifisert. Derfor er listen over godkjente messer underlagt prioriteringer, og hovedkriteriene er klassifisering av messer basert på kvalitet, relevans og geografi. 

– Den økte aktiviteten har skapt et behov for å gjennomgå og spisse retningslinjene. I fjor gjennomførte vi en bred innspillsrunde med aktørene i feltet, før vi innførte nye retningslinjer som tydeliggjør formålet og prioriteringene for ordningen, sier han. 

Saken ble oppdatert kl 15:52 med retting av en faktafeil.

    Stikkord