Intervju med Blanca de la Torre og Kati Kivinen Med naturen som medskaper

Helsinkibiennalen
Shelter: Below and Beyond, Becoming and Belonging
Helsinki Art Museum / Esplanadparken / Vallisaari
Står til den 21. september

I tillegg til 37 kunstnere og kunstnerkollektiver, står en rekke biologiske og mineralske elementer som lav, sopp, gran, alger, cyanobakterier, flaggermus (m.fl.) oppført som bidragsytere. Grepet snakker tydelig om biennalens overordnede fokus, som vender seg bort fra mennesket som kreativ skaper og heller trekker fram nye samarbeidsprosesser med naturen

Tittelen Shelter: Below and Beyond, Becoming and Belonging er inspirert av stedet Vallisaari. Øya, like utenfor Helsinki, har vært ubebodd i tiår og er det mest mangfoldige økosystemet i området. Dette, forteller kuratorene, inviterer publikum til å forestille seg hva som skjer når menneskene trekker seg tilbake og andre aktører overtar området.

–  Vårt kuratoriske konsept søker bevisst å gå utover menneskesentrert tenkning, og har ikke-menneskelige enheter som planter, fugler, insekter, vann eller steiner som hovedpersoner, sier De la Torre og Kivinen til Kunstavisen.

«Shelter» forstås dermed ikke bare som ly, men som en gjensidig relasjon mellom levende og ikke-levende vesener. Det foreligger, forteller kuratorene, et ønske om å tenke nytt rundt økologisk sameksistens og artenes gjensidige avhengighet. Det er også tatt grep for å adressere antroposentrismens uheldige bidrag til den nåværende økologiske ubalansen.

Biennalens medskapere  
Innledningsessayet i katalogen som følger biennalen vitner også om perspektivskiftet, der det er Vallisaari-øya selv som inviterer til å «omfavne økoavhengighet og gjensidig avhengighet (...) og gjenopprette bånd av reparasjon, sammenkobling og sameksistens.»

Tematikken utforskes blant annet av den norske duoen LOCUS, bestående av Thale Blix Fastvold and Tanja Thorjussen. Med utgangspunkt i økofeminisme og en art sjøgress, ålegras, visualiserer LOCUS nye optimistiske former for sameksistens basert på slektskap og omsorg, forteller de la Torre og Kivinen. Ålegras, som til vanlig gir ly til andre arter i Østersjøen, reduserer erosjon og forbereder vannkvalitet, er i dag truet. LOCUS fremmer både et håpefullt narrativ om blomstrende ålegras og samarbeider dessuten konkret med stiftelsen John Nurminen Foundation, som jobber med å bevare Østersjøen ved, blant annet, å plante nytt ålegras i sjøen.

Historiefortelling og urfolksperspektiver
Kuratorene påpeker at historiefortelling spiller en viktig rolle i denne utgaven av biennalen. Vitenskapelig innsikt går hånd i hånd med historier hentet fra folklore, urfolks kosmologier og mytologier.

–  Vi tror begge at urfolk er langt mer effektive forvaltere av jorden og har et økosystemisk verdenssyn som kan inspirere til endring av vårt vestlige rammeverk. Det var også viktig for oss å etablere en dialog mellom verdenssynet i det globale sør og det vestlige paradigmet, sier de la Torre og Kivinen.

De trekker fram en installasjon av den sørsamiske billedkunstneren Sissel M. Bergh, Hovren Gåetie (Sky Skin), som viser en elgskinnhytte som omslutter et hjerteformet lys. Her, gjennom mytiske tegninger og inskripsjoner på elgskinnet, blir språket verktøy for å løfte blant annet prekolonialistiske kosmologier, sørsamisk innflytelse på Norrøn kultur og nye former for tverrkulturell dialog.

– Bergh utforsker hvordan sosiale relasjoner og offisielle tolkninger av historien har blitt formet av et samspill mellom myter, fakta og bevisste løgner, forteller kuratorene. 

Fra teori til praksis
For å unngå det de kaller «øko-retoriske diskurser» og ikke bare tenke ut, men også aktivt skape en ny bærekraftig virkelighet, har kuratorene utviklet en bærekraftplan for biennalen, i tråd med Helsinkis mål om å bli karbonnøytral innen 2030.

–  Overgangen til en mer rettferdig modell for sameksistens krever ikke bare empati og økologisk bevissthet, men også konkrete løsninger som driver systemisk endring og oppmuntrer til proaktiv deltakelse i transformasjonsprosesser, forteller de la Torre og Kivinen.

Planen omfatter redusert klima- og miljøpåvirkning gjennom energisparing, avfallsreduksjon, lokalproduksjon, bærekraftige materialer og miljøvennlig transport. Videre viser den til kontinuerlig evaluering og rapportering i samarbeid med miljømyndigheter og legger opp for langsiktig forpliktelse og fornyelse av målene. 

I tillegg står Biennalens visjon og filosofi innskrevet i Biennalens utstillingskatalog gjennom en illustrert Bærekraftsdekalog på ti punkter (se faktaboks under), der blant annet positiv klimatankegang, sosial bærekraft, tradisjonelle praksiser og felleskapsfokus står oppført.