Første kvinne ut

KORO har bistått Stortinget i gjennomføringen av prosjektet, der Christine Aspelund vant den lukkede konkurransen foran fem andre forslag. Juryavgjørelse var enstemmig. Rogstad blir den første kvinnen foran Stortinget, som fra før inkluderer de tidligere statsministerne Johan Sverdrup og Christian Michelsen, Stortingets første president W.F. Koren Christie, stortingspresident C.J. Hambro og kong Christian Frederik. Alle de nevnte statuene er utformet av mannlige kunstnere, men denne gangen ble det annerledes.

Rogstad jobbet hele livet for kvinners rettigheter og bedre utdanningsmuligheter. Hun var en pioner i kampen for kvinners stemmerett og en sentral skikkelse i den første kvinnebevegelsen i Norge. Hun brant også for utdanning og var en markant skolepolitiker og pedagog. Hun grunnla Fortsettelsesskolen for piker i Kristiania og stiftet Norges Lærerinneforbund. Hun var i tillegg med på å stifte Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmeretsforeningen i 1885. Hun satt i Kristiania skolestyre i 22 år og var medlem av bystyret i Kristiania i 20 år. Den 17. mars 1911 var hennes første dag i Stortinget. Utenfor bygningen sto det en tett kø langt nedover Karl Johan, og det var fullt både i salen og på galleriet.

Anna Rogstad arbeidet blant annet på Sagene skole. Under gårsdagens avdukningsseremoni sang Sagene pikekor sangen Til den gamle skolen (Sagene skole, Oslo, 1921), skrevet av en annen tidligere lærer på skolen, Anna Sethne, og disse ordene kunne handlet om Anna Rogstad selv:

Ti ånden tente flammen som sov i barnets sinn.

En dag den sprengte rammen og brant i gjerning inn.

Stortingspresident Masud Gharahkani ønsket velkommen, og fortalte hvordan Rogstad, utdannet lærer, kjempet for kvinners rett til utdanning. En annen av hennes kampsaker var kvinners rett til å stemme ved valg. Gharahkani mente at hun banet vei for et mer representativt folkestyre i Norge.

– Med dyktighet og humor talte hun sine mannlige kolleger midt imot. Det er takket være mennesker som henne at samfunnet endrer seg, sa han, og understreket at seremonien kunne brukes til refleksjon over verdien av at hele befolkningen – ikke bare noen få – er med på å forme det samfunnet vi lever i.

Videre tok tidligere stortingspresident og juryleder Tone Wilhelmsen Trøen ordet og fortalte om prosessen og valget av skulpturen. Hun kalte valget av Rogstad-statuen et viktig steg for å rette opp i skjevheter. Trøen forklarte skulpturens ekstra element – en tom sokkel ved siden av kvinneskikkelsen.

– Den er en sokkel for flere å tre opp på, både rent fysisk som en sitteplass eller en talerstol på Eidsvolls plass, og i overført betydning. Sokkelen inviterer til å tenke videre rundt deltakelse i demokratiet. Hvem er det som enda ikke høres eller synes? Hvem er det som i fremtiden skal ta plass ved siden av Anna Rogstad?

Trøen inviterte deretter hun som ble den aller første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, til å avduke Rogstad. Det skjedde til stor applaus fra de mange fremmøtte. Skulpturen viser Rogstad i en stilisert skikkelse uten mange detaljer. Billedkunstner Christine Aspelund takket for oppdraget og sa stein representerer tidløshet, tyngde og urokkelighet.

– Rogstad er del av det grunnfjellet vi står på i arbeidet for rettferdighet, likestilling og demokrati. Hun er en bauta man ikke kommer utenom.

Det måtte derfor bli stein ifølge Aspelund, nærmere bestemt den lokale steinen larvikitt, som inngår i det geologene kaller Oslofeltet. KORO understreket også at produksjonen ikke involverte miljøskadelige prosesser. På skulpturens venstre side antydes et manuskript – en detalj Aspelund forklarte med at Rogstad var et skrivende menneske.

Artisten Musti avsluttet det hele med sangen Gro Harlem Brundtland, samt en helt ny sang om Pippi, en av verdens sterkeste kvinner, et passende valg for dagen.

Blant de første som satte seg på den tomme sokkelen ved siden av Rogstad, var etterkommere – oldebarn av hennes søster. De var svært fornøyde med familielikheten og mente det ble en enkel, men fin karakter.

– Dette er en statue jeg har lyst til å lene meg på, sa Oslos ordfører Anne Lindboe inne i Eidsvollgalleriet i Stortinget etter avdukingen utenfor. Over henne hang Rogstads portrett.

– Vi trenger, også i 2025, å bli minnet på hvordan hun kjempet frem viktige endringer i politikk og samfunnsliv, sa Lindboe.

Seniorkurator i KORO, Nora Ceciliedatter Nerdrum, trakk i sin tale frem alle de mannlige statuene vi finner i sentrum av hovedstaden. Hun var, i samarbeid med kurator Hilde Herming, initiativtaker til kartleggingen av rundt 80 kvinner som er hedret med minnesmerke i Norge – et arbeid som ble til boken Fast plass – norske kvinner på sokkel, en oversikt over de som er blitt hedret med skulpturer og monumenter i det offentlige rom. Nå var det endelig Anna Rogstads tur.