– Mange var redd for at det skulle bli en skulptur på en tom plass

– Det har tatt for lang tid, men nå er vi her, og det er vi veldig glad for.

Det sa AUF-leder Gaute Skjervø til pressen tirsdag, da det ble markert at byggingen av det nasjonale minnesmerket for 22. juli, Matias Faldbakkens En opprettholdelse, er i gang.

For mens pressen sto i mørke vinterjakker og hutret ute på Johan Nygaardsvolds plass i det snart gjenåpnede regjeringskvartalet, løftet en neongrønn heisekran på plass de første dypblå stålbjelkene som skal utgjøre fotavtrykket til monumentet.

– Et sted for alle som føler seg berørt

Om bare få uker flytter de første inn i kontorlandskapene, og i løpet av de neste ukene vil også minnesmerket ta form. Akkurat i tide til det i sommer markeres at det er 15 år siden terroren.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) slo i sin tale fast at minnesmerket tilhører alle som føler seg berørt av terroren.

– Det er et sted for alle som føler seg berørt.

Tilstede på markeringen av at oppføringen av det nasjonale minnestedet etter 22. juli har startet, var digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung, kunstner Matias Faldbakken og representanter fra Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli, AUF, 22. juli-senteret og KORO. Foto: Niklas Hart

En motstridende skulptur

Matias Faldbakken har jobbet med minnestedet i omtrent to år. En opprettholdelse består av en mosaikk med vadefugl-motiv og kvister fra Utøya, holdt oppe av en stålkonstruksjon med utgangspunkt i riggen som ble brukt til å holde oppe Picassos verk Fiskerne etter at det ble skåret løs fra Y-blokken.

– Skulpturen har flere motstridende elementer og motstridende temaer, fastslo Faldbakken da han fikk ordet.

Fra Akersgata-siden ser man den store støtte- og avstivningsrammen som holder mosaikken oppe, som er malt i dyp blått, mørk furuaktig grønn og i en sterk rødfarge.

– Det blir seende ut som en stor abstraksjon, som ligner et slags maskineri.

Slik blir minnesmerket seende ut fra Akersgata. Foto: Vegard Kleven

Samtidig er verket alt annet enn abstrakt. Står man på plassen og ser mot mosaikken, ser man rett i retning Tyrifjorden.

– Den enorme veggen blir som en blanding mellom et vindu, en åpning og en slags sperre, sa Faldbakken.

Skaper en ny plass

I tillegg til selve verket, skal en benk i konglomeratstein gå langs hele veggen til vestre paviljong, som skal huse det permanente 22. juli-senteret. Steinen minner litt om Viksjøs konglobetong, og markerer spenningsforholdet mellom Høyblokka og Faldbakkens skulptur.

– Selve plassen, selve minnestedet, vil oppstå mellom de to punktene, sa Faldbakken.

– Å se det i virkeligheten er noe annet

Men, det er altså først nå han – som oss – får se konturene av hvordan minnesmerket vil ta plass i bybildet.

Til Kunstavisen forteller Faldbakken hvordan det føles:

– Vi har sett masse på tegninger, men å se det i virkeligheten er noe annet. Det mange var redd for, var at det skulle bli en skulptur på en plass som blir opplevd som tom, mens jeg har påstått at skulpturen vil lage plassen.

Faldbakken er beroliget.

– Når man ser avstanden mellom 22. juli-senteret, nedgangspaviljongen og hvor verket skal stå, ser man ganske tydelig at plassen ikke kommer til å være så stor og tom, som man kanskje har vært redd for.

– Hvor er dere i prosessen akkurat nå?

– Akkurat nå handler det om å se over alle detaljene. Man må følge med på alt fra farger, til inngravering av navn. Mosaikken er hundretusenvis av småstein som må ligge riktig.

I begynnelsen januar var Matias Faldbakken i Milano for å jobbe med mosaikkverkstedet Fantini Mosaici. Foto: Thomas Nikolai Olsen

Peker mot Utøya – men også byen rundt

Tidligere på dagen besøkte han Byemark Stål AS på Rakkestad for å påse at navnene til de 77 drepte, som skal graveres inn i en av stålbjelkene, ble gjort riktig. Alt så heldigvis bra ut.

– Det er jo en del av den bærende konstruksjonen, så hvis det hadde måttet gjøres på nytt igjen, ville vi vært ille ute, sier Faldbakken.

Det nye regjeringskvartalet har allerede fått kritikk for å være grått og kjedelig. Men der den sobre mosaikken i En opprettholdelse peker i retning Utøya, trekker den fargerike stålkonstruksjonen inn den omkringliggende byen.

Faldbakken peker på den røde trefoldighetskirken, det grønne Deichman-bygget, den gulgrå Margaretakyrkan og den blå Obos-blokken.

– Og innover på Hammersborg er det mye gammel og fargerik trebebyggelse.

Forenklet motivet

– Det endelige resultatet skiller seg fra de første utkastene.

– Riggen var grunnideen. Først tenkte jeg å bruke alle åpningene i avstivningsrammen til å sette inn farget glass, sånn at det skulle bli et svært glassmaleri. Den andre ideen var å bruke mosaikk, som jeg har jobbet med før. Jeg lagde en ganske enkel håndtegning i mosaikk, slik at man får det monumentale som møter det intime og håndverksaktige.

– Motivet forenklet jeg i samtale med juryen og støttegruppen, og mange var enige i at den lille vadefuglen som speiler seg hadde potensiale til å bli et emblem for minnestedet. Så da tegnet jeg opp den tegningen flere ganger og landet på en ganske enkel versjon, hvor man har den doble vadefuglen, og noen strå og kvister som jeg tegnet ute på Utøya.

Faldbakken i sitt atelier med skisse og modell. © Matias Faldbakken / BONO / KORO. Foto: Vegard Kleven

Måtte ikke bli for «cleant»

Faldbakken jobbet også med mosaikk i verket Skyldner, 2023, som han oppførte på en parkeringsplass i Rondane.

Den gangen la han hovedtegningen selv, og fikk hjelp av andre til å fylle ut. Denne gangen gjør verkstedet Fantini Mosaici i Milano arbeidet – med tett oppfølging fra Faldbakken. Blant annet har han laget en 1:1-modell i papir for å vise nøyaktig hvor store fuger og hvor løs den skulle være.

– De er veldig proffe mosaikkfolk som kan gjøre det litt for cleant, forklarer Faldbakken.

– Jeg ville ha en mosaikk med mye bevegelser. Så det er med påholden penn, dette her. De sender bilder hver uke som vi går gjennom. Jeg er helt på detaljnivå.

På detaljnivå. Den lyse steinen brukt i mosaikken er den lyse marmoraktige Løvgavlen, en norsk dolomitt hentet fra Fauske, mens den mørke er en diabas hentet fra et brudd i Sverige. Foto: Thomas Nikolai Olsen

Samskaping

Når mosaikken etter påske blir sendt oppover fra verkstedet i Italia, skal etterlatte, pårørende, overlevende og flere bidra til å legge mosaikken. Deriblant skoleklasser med dagens femtenåringer – som ble født det året terrorangrepet skjedde.

– Slik at mange får eierskap til bildet, sier Faldbakken.

Støttegruppen: – Et ansvar vi bærer sammen

Merete Stamneshagen fra Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli trakk i sin tale tydelige linjer mellom Faldbakkens verk og det nye permanente 22. juli-senteret i den andre enden av plassen.

– Begge minner oss om at demokratiet aldri er ferdig – det må opprettholdes. Nettopp det ordet rommer så mye: en opprettholdelse, ikke en avslutning, ikke et punktum, men en pågående handling – et ansvar vi bærer sammen, sa hun.

– Minnesmerket er stort. Det er insisterende, det tar plass, slik minnene våre også gjør.