MUNCH og utstillingen «I Villskapens øye» tildelt Kunstkritikerprisen 2022
I en høytidelig prisseremoni i toppsalen i MUNCH ble Kunstkritikerprisen 2022 tildelt MUNCH. Arne Nøst: Statuett til Kunstkritikerprisen. Foto: Norsk kritikerlag
MUNCH og kuratorene Lars Toft-Eriksen og Emil Leith Meilvang ble i en høytidelig seremoni i toppsalen i MUNCH går kveld tildelt Kunstkritikerprisen 2022 for utstillingen I villskapens øye. Den høythengende prisen ble første gang delt ut i 2008.
I en uttalelse til Kunstavisen om betydningen av å motta Kunstkritikerprisen, sier Kasper Teglgaard Koch, fungerende direktør for samling ved MUNCH:
«Dette er virkelig stor stas for hele museet, og avspeiler en fantastisk innsats gjennom både planlegging og gjennomføring fra hele prosjektgruppen på MUNCH. «I villskapens øye» var en omfattende, modig og ikke minst forskningsbasert utstilling som ble en stor publikumssuksess. At Norsk kritikerlag ser og anerkjenner dette, betyr mye for et kunstmuseum som MUNCH. I norsk sammenheng står MUNCH i en helt unik posisjon, hvor vi med bytte av verk fra vår store samling av Edvard Munch kan få kunst til Norge som aldri før har blitt vist her til lands, og i denne banebrytende utstillingen kunne publikum glede seg over et overraskende møte med noen av historiens mest betydningsfulle kunstnere innen symbolismen og surrealismen.»
I etterkant av selve prisutdelingen var det en panelsamtale mellom (fra venstre) Stian Gabrielsen, Kunstkritikk.no, MUNCHs kurator, Lars Toft Eriksen og assisterende kurator, Emil Leth Meilvang. Foto: © MUNCH
Fra Norsk kritikerlags begrunnelse for valg av prisvinner:
«I villskapens øye» på Munchmuseet var en sjelden utstilling i norsk målestokk. Forskningsbaserte utstillinger ved norske kunstmuseer presenterer vanligvis enten ny innsikt om en enkeltkunstner, eller tillegg til allerede etablert forskning. Med utgangspunkt i en tegning av Munch og hans opplevelse av synsforstyrrelse, brettet I villskapens øye ut et nytt og solid kunsthistorisk forankret argument om koblingen mellom symbolisme og surrealisme gjennom et imponerende antall innlånte mesterverk. Museets kurator Lars Toft Eriksen og assisterende kurator Emil Leth Meilvang demonstrerte sin faglige ekspertise samtidig som utstillingen var tilgjengelig for et bredt publikum, eksemplifisert med veggtekster av et faglig nivå man sjelden opplever på norske museer.
Etter åpningen av mange spektakulære nybygg burde man kunne forvente at innholdet lever opp til de kostbare museumsfasadene. Norske museer kan ikke utelukkende belage seg på innlånte blockbustere for å trekke publikum, men må også produsere utstillinger av ypperste klasse med utgangspunkt i egne samlinger. I et museumslandskap der en større og større del av budsjettene forflyttes fra forskning og faglig utvikling til formidling og kommunikasjon, demonstrerer I villskapens øye hvilket kvalitativt nivå det er mulig å oppnå når forskningen prioriteres.»
Merk at også Kunstavisens anmelder var strålende fornøyd med utstillingen.
FAKTA OM KUNSTKRITIKERPRISEN
Kunstkritikerprisen ble opprettet i 2008 og deles i år ut for femtende gang. Det er medlemmene i Kritikerlagets seksjon for kunst som nominerer utstillinger og prosjekter de anser som mest betydningsfulle i året som er gått, og vinneren kåres gjennom uravstemning. Kunstkritikerprisen er utformet av billedkunstner Arne Nøst.
Prisen er tidligere tildelt: Bergen Kunsthall (2008); kunstnerduoen Elmgreen & Dragset for prosjektet The Collectors (2009) den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen; Henie Onstad Kunstsenter (2010); Per Inge Bjørlo for hans retrospektive utstilling på Henie Onstad Kunstsenter (2011); Kunstmuseene i Bergen og Stiftelsen 3, 14 for samarbeidet om to større utstillinger med kinesisk samtidskunst (2012); Munchmuseet og Nasjonalmuseet for fellesutstillingen Munch 150 (2013); Nordnorsk Kunstmuseum for utstillingen Peder Balke – Visjon og revolusjon (2014); Kari Brandtzæg for utstillingen Krigens skygge. Politisk kunst i Norge i 1914–2014 (2015); og Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig for utstillingen Stille Revolt – Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet (2016); RiddoDuottarMuseat (RDM) og Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) for museumsperformancen Sámi Dáiddamusea (2017); Nathalie Hope O’Donnell for utstillingsserien Munchmuseet i bevegelse (2018); Lofoten internasjonale kunstfestival (2019); Joar Nango for Festspillutstillingen ved Bergen Kunsthall (2020) og Børre Sæthre for utstillingen The Sound of the Atom Splitting på Nitja senter for samtidskunst (2021).