Ute av synk med tiden

Stills fra verket (No)Time (2020) av Pauline Boudry & Renate Lorenz, fra deres nåværende utstilling Future Traces på Marcelle Alix, Paris.  Installasjonsbilde: Aurélien Mole  

Nylig reiste jeg til fotomessen Paris Photo fra en større norsk debatt om kvinners markedsverdi. I et intervju i Aftenposten søndag 24. oktober kjente de profilerte psykologene Frode Thuen og Peder Kjøs på et behov av å forklare en kvinne i slutten av førtiårene at hun har lavere «markedsverdi» enn yngre kvinner. De rådet henne til å senke forventningene om hva slags partner hun kunne finne. Som om kvinner ikke alltid har blitt gjort oppmerksomme på dette? Det tok knekken på meg at to menn i deres posisjoner befestet denne ideen i media. Hvor demotiverende kan en terapeut egentlig tillate seg å være? Thuen og Kjøs blottstiller manglende kunnskaper om hvordan kvinner i alle aldre har det i dag. Begrepsbruken til de to psykologene er både misogyn og utdatert. 

Nødvendig omskriving av historien
I et lite galleri i Belleville, Paris, så jeg filmen (No) Time av kunstnerduoen Boudry & Lorenz. Jeg trengte å se den. Det handlet om hvordan vi kan – og bør – forsøke å omskrive historien. Som kunstnerne Boudry & Lorenz skriver i veggteksten, er alt mer flytende i dagens samfunn. De beskriver muligheten av å forkaste det lineære tidsbegrepet, flytte seg mellom fortid og fremtid, og sammen bevege oss mot et friere samfunn. Filmen er spektakulær i all sin enkelhet. Mens gardinene går opp og ned, beveger fire dansere seg sammen og solo til den samme rytmen. De kommer dansende gjennom en skyvedør – en dør som visstnok forandrer den som passerer den. Kunstnerduoen arbeider oftest i dialog med sine utøvere, og i dette tilfellet er det personer som stiller spørsmål til representasjon av kjønn. Det var godt å se verket som henviser til et annet, mer åpent samfunn. Jeg ble i kjelleren til det lille galleriet for å se filmen tre ganger, i håp om at verden ville se annerledes ut da jeg klatret opp den lille vindeltrappen igjen.

Jobber mot usynliggjøringsprosessen
Mens jeg tok metroen til Grand Palais Éphémère og fotografimessen Paris Photo, tenkte jeg igjen på de to psykologenes manglende forståelse av tiden vi lever i, og på Boudry & Lorenz som så presist skildrer den. Og inne på messen arbeides det nettopp for å være mer aktuelle og for å heve kvinneandelen blant kunstnerne som stilles ut. Kuratoren Nathalie Herschdorfer gjør sitt i prosjektet Elles x Paris Photo hvor hun setter søkelyset på kvinnelige kunstnere og gallerier som støtter dem. Den store og innflytelsesrike messen startet Elles x Paris Photo-program i 2018 nettopp for å motvirke det Herschdorfer kaller «usynliggjøringsprosessen» av kvinner som er til stede i fotografiets historie. Kuratoren understreker at kunsthistorien har blitt skrevet med fokus på mannlige kunstnere, noe som plasserer bidragene til mange kvinner i skyggen. Denne praksisen vil hun bidra til å endre: i 2018 var kvinneandelen på Paris Photo 20%, i år har den kommet opp på 34%.

Vårt felles ansvar
I utstillingsstanden til Galerie Nordenhake blir jeg også konfrontert med tiden vi lever i via Frida Orupabos verk. Hennes collager stiller spørsmål til etnisitet, kjønn og identitet. Ved å sette sammen bilder hun finner på nett, knytter hun sin egen personlige historie til en større, kollektiv fortelling. Collagene blir en form for dialog mellom oss og henne, og er blitt en måte å jobbe rundt disse problemstillingene på. Orupabo kaller det for en slags forskning. Collagene har et rått, nesten uferdig uttrykk, men inneholder store spørsmål om hvordan det er å være en ikke-hvit kvinne i verden. Verkene tvinger oss til å reflektere over dette. Selv om hun har uttalt at hun ikke nødvendigvis lager bilder rundt den ikke-hvite vestlige kroppen, blir collagene likevel til sterke påminnelser om vårt felles ansvar for å arbeide i retning av å skape et større mangfold.

Look to Orupabo
Jeg oppfordrer med dette Kjøs og Thuen til å se nærmere på Frida Orupabo sitt arbeid. Og bruke tid på filmen til Boudry & Laurenz. Da vil de kanskje forstå mer av hvilket fokus kvinner har i dag. Men det spiller kanskje ingen rolle. Vi er uansett alle på vei videre, med eller uten dem.

Nina Strand som gjest i Dagsnytt 18. 29. oktober 2021.
Nina Strand som gjest i Debatten med Fredrik Solvang. 16. november 2021.

Stikkord